Holk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Holk er en typebetegnelse på ulike sjøkoster gjennom tidene og har både negative og positive betydninger. I dag betyr holk som regel en gammel og avleggs skip.

På engelsk kan holk oversettes til hulk og var typebetegnelse på en eiendommelig skipsklasse som på 1400-tallet var en av de viktigste fraktsjøkostene og deretter krigsskip i de nordeuropeiske farvannene. Ordet holk dukket opp allerede i vikingtiden på mynter fra Dorestad i Frisland og viste en båt i nymåneform eller bananform. Et viktig arkeologisk funn av et vrak viser en pram med stor bredde, rundt skrog som bøyer seg opp i stevnene og ingen kjøl. Disse var åpenbart ment for lokal frakt på de grunne farvannene mellom Jylland og nordlige Frankrike. I samme tidsrom finnes også kogge. Holkens popularitet ebbet ut i løpet av 1200-tallet og 1300-tallet.

[rediger] Holkens ære

På et segl fra New Shoreham i England fra rundt 1295 var det vist en videreutvikling av holken hvor farkosten ikke lenge var en pram med lav fribord, men med høyere fribord og plattformer i stevnene. På dette tidspunktet dukket det opp flere bilder og illustrasjoner på de britiske øyene, foruten Nederland og Nord-Europa, som viste et skip som blir fyldigere og hvor stevnen ikke lenget er rank, men rund. Rundt år 1400 hadde holken utviklet seg til et rent lastefartøy med kurvet skrog og med flatere skipbunn og dermed større lastevolum. Koggen ble raskt utkonkurrert av holken som kunne tilbyr større lastevne og bedre sjøegenskaper, og var samtidig lettere å bygge. Den søreuropeiske skipstypen karack fikk sitt motstykke i nord. Det er mulig at den kan ha inspirert skipsbyggerne til å forstørre holken.

Både karack og holk stikker ikke dypt i vannet. I Flandern hadde viktige handelsbyer som Brugge vært nødt til å bruke elver og kanaler for å få skipene til havnen. En viktig årsak til det økonomiske forfallet i [Flandern på slutten av 1400-tallet var at skipene stakk dypere i vannet og dermed måtte benytte havner så lengre ute mot kysten. Derfra måtte varene fraktes til handelsbyene. I Østersjøen var det også stort behov for skip som ikke stakk for dypt og der hadde holken fordeler. Holken var skallbygget som et vikingskip. Karacken i Nord-Europa avløser ikke holken, mer glir inn i rammene som holken hadde satt fra 1460-årene.

[rediger] Krig

Som karacken blir holken viktig på grunn av dens størrelse og fyldighet til å kunne frakte mange soldater med last. I Danmark brukte Erik av Pommern en holk som kalles Den Store Ark under Slesvigskrigen 1410-1435.

Forkastellen blir viktig i sjøkrigene der taktikken var å bombardere motparten, ødelegge dens motstandskraft og deretter entre skipet for å erobrer det. Større høyde ble viktig, så forkastellen fremst lå høyere enn resten av skipet. Når et skip ble angrepet, ble forkastellen forsøkt ført over skipets dekk på midten slik at man kunne kaste stein ned. Ved slutten av 1400-tallet kunne en holk ha dobbelte kastell med to etasjer, akkurat som karacken hadde. På 1500-tallet hadde de største storskipene som Henri Grâce à Dieu, eller Great Harry som engelskmennene kalte det, hele tre etasjer i forkastellen.

Karavellbygging ga større strukturell styrke og ikke minst mulighet for større avbrudd i skrogets integritet uten å mister sjødyktigheten enn med et klinkbygde skip. Under 1400-tallet hadde både holk og karack store åpninger i skroget på grunn av innlasting, men holk klarte seg dårligere. Da skipsartilleri blir tyngre, på opptil 1 til 3 tonn på 1500-tallet måtte det sages hull i skroget. Det tålte ikke en holk like godt, jo lavere jo verre blir det. Et skip som er bygget som en skall måtte ha alle planker som en helhet. Da verdien av større artilleri ble bevist i Slaget ved Bornholm i 1511 og Slaget ved Brest var ikke lenger valget vanskelig å gå over til karavellbygging i mange land som Danmark og England.

[rediger] Holk i ettertiden

Marinearkeologene har funnet flere vrak og vrakrester som man først trodde var kogge eller andre skip, men som vist seg å være en holk uten at viktige detaljer om disses konstruksjon blir kjent. Det er derfor få funn som kan gi viktig innsikt i denne typen selv om Bølevraket som ble hevet i 2005 i Norge var usedvanlig.

[rediger] Kilder

• Richard W. Unger, Cog, Caravels and Galleons The Sailing Ship 1000-1650, Chrysalis Books, 1994 ISBN 0851775608
• Jørgen H. Barfod, Flådens fødsel, 1990, ISBN 8787720086