Brukerdiskusjon:SigurdLydersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

[rediger] Velkommen!

Hei, SigurdLydersen, og velkommen til Wikipedia. Takk for dine bidrag. Her er noen lenker du kan få bruk for:

• Stilmanual – hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
• Hvordan man redigerer en side – veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
• Hjelp-portalen – lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
• Opphavsrett, Objektivitet, Konsensus, Wikikette, Hva Wikipedia ikke er – grunnleggende prinsipper for Wikipedia
• Retningslinjer for billedbruk – informasjon om bildelisenser (les dette før du laster opp bilder)
• Wikipedia:OSS – ofte stilte spørsmål om Wikipedia.
• Wikipedia:Sandkasse – side for testing og/eller tull.
• Wikipedia:Tinget – forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikipedia.

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikipedia. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. mvh Shauni 16. jul 2006 kl.16:50 (UTC)

[rediger] Utrolig spennende prosjekt

Innlegg flyttet fra Tinget — Jeblad 20. jul 2006 kl.23:08 (UTC)

Som trønder er jeg litt tregere enn gjennomsnittet, og har ikke helt fått øynene opp for Wikipedia før i dag. Når vi trøndere omsider kommer, så kommer vi imidlertid godt, kanskje for godt, synes noen. Etter å ha opparbeidet meg et noe frynset rykte her og der, så framstår Wikipedia fremdeles som et rent blad, som jeg helst ikke vil skal bli tilsvertet som andre blad er blitt. Oppskriften for tilsverting er ganske åpenbar, nemlig å begynne å profilere seg som en hardnakket kverulant som gir administratorene grå hår og ender med utestengning også her, i likhet med den skjebnen jeg har lidd på debattforumene til Bevegelsen for sosialisme, Truthout.org, bloggene til Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen og RU-leder Mimir Kristiansson og nå sist TV2 og Nettavisens Veggavisen. Takket være disse utestengningene så har jeg imidlertid blitt nødt til å lete videre etter andre kanaler i internettoffentligheten for å øve den påvirkningen jeg mener trengs, og har nå altså fått øynene opp for Wikipedia. Siden dette er et lite land hvor alle kjenner alle, så er jeg nok ikke helt fremmed for en del av Wikipedia-administratorene, som trolig har et temmelig frynset inntrykk av meg og følgelig vil være ekstra på vakt i forhold til mine bidrag, for å hindre at jeg "svekker seriøsiteten" til nettstedet. Jeg lover å gjøre mitt beste for å komme denne årvåkenheten i møte, og ikke sette noen i forlegenhet, slik jeg har hatt for vane, og fått svi for, slik jeg kunne forvente.

Jeg har altså etter beste evne kommet med mitt første bidrag til Wikipedia ved at jeg har skrevet et innlegg om diskusjonen til oppslagsordet "sosialisme" på http://no.wikipedia.org/wiki/Diskusjon:Sosialisme. Den åpenbare feilen som gjør seg gjeldende når "sosialisme" framstilles som noe Marx fant på og "kommunisme" noe som Lenin fant på, en feil som blir åpenbar med den minste kjennskap til Marx og Engels grunnskrift "Det kommunistiske partiets manifest" fra 1948 eller altså, ifølge den fremste norske marxistiske teoretikeren Hans I. Kleven, Marx` "Kritikk av Gotha-programmet", avdekker, mener jeg, en manglende prinsipiell refleksjon rundt hele Wikipedias rolle, som svekker kvaliteten ikke bare i forhold til oppslagsordet "sosialisme", men generelt. Wikipedia er imidlertid, går det jo tydelig fram, en temmelig ny oppfinnelse, oppstått med internetts utbredelse, som først i dag for alvor er i ferd med å gripe om seg og bli en utfordrer i forhold til de etablerte oppslagsverkene, som til forskjell fra Wikipedia er noe som forlagene håper å tjene penger på.

Det er denne utviklingen som gjør meg så entusiastisk på Wikipedias vegne og at jeg får lyst til å bidra med det jeg kan for å hjelpe Wikipedia videre fram. Med et banebrytende hovedfagsarbeid i en fortiet, men helt sentral sovjetisk vitenskapsfilosofisk utvikling ut gjennom etterkrigstiden, fire år i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) i spenningen mellom interessene til alle skriveføre i landet på den ene side og forlagsmakten på den andre og fartstid fra det underlige feltet kjent som "den norske fredsbevegelsen", så ser jeg en hel mengde oppslagsord som mangler i dagens Wikipedia og klør etter å sette i gang for å gjøre bruk av denne unike mulighetene til å informere offentligheten, ikke minst skoleungdommen som trolig gjør stadig større bruk av dette nettstedet.

Utfordringen er bare å innordne seg slik at man har tid og råd til å gjøre jobben. Det er i den sammenhengen det er viktig å få på det rene hva sosialisme og kommunisme egentlig er, og hvordan begrepene henger sammen..

Vennlig hilsen Sigurd Lydersen

Hyggelig at du finner interesse for oss - og her starter alle med «blanke ark», i tillegg har vi slagordet «be bold», som vel kan oversettes med «vær dristig». Imidlertid er det fint om du leser om våre interne regler, området her er for eksempel beregnet på mer generelle diskusjoner. Diskusjoner knyttet til de enkelte artiklene bør føres på deres diskusjonssider (hver eneste artikkel har sin diskusjonsside). Vær også oppmerksom på at bidragsyterne her har ulik politisk ståsted, det som forener oss er å lage et fritt nettbasert leksikon, med gode artikler som dekker flest mulig områder. Men igjen - takk for at du vil bidra og lykke til. Ulf Larsen 16. jul 2006 kl.21:38 (UTC)

(redigeringskonflikt - Ulf kom meg i forkjøpet)

Velkommen Sigurd. Med fare for at du føler deg støtt så må jeg innrømme at jeg aldri før har hørt om deg. Vi ønsker alle nye velkommen og håper på et fruktbart samarbeid, også på dine to foretrukne områder, sosialisme og kommunisme, og hvis du er lydhør og lytter til andre ser jeg ingen grunn til at ikke du skal trives med oss (some er en underlig gjeng av forskjellige mennesker som forsøker etter beste evne å samarbeide) og deg. Uten å virke pretensiøs, men med en antydning til smil i den ene munnviken, tror jeg ikke at Marx' «Kritikk av Gotha-programmet» avdekker en manglende prinsipiell refleksjon rundt hele Wikipedias rolle. Hvor ureflekterte Wikipedia er kommer til syne i summen av våre kollektive hoder. Husk registrere deg og les artiklene hva Wikipedia er og ikke er, og om du gjør dine egne ord til skamme om tidligere synder er intet bedre. --Finn Bjørklid 16. jul 2006 kl.21:45 (UTC)

Takk for denne velkomsten. Poenget mitt på bakgrunn av fartstid fra den norske bokbransjen er at Wikipedia representerer en voksende utfordring i forhold til de kommersielle oppslagsverkene. Oppslagsverk har jo alltid vært en helt sentral del av et samfunns selvforståelse, og følgelig noe de rådende krefter har sterk interesse av å holde kontroll med. Samtidig representerer jo internett det nyeste på den produktivmiddelfronten som Marx og Engels peker på i det Kommunistiske manifest, som underminerer de borgerlige eiendomsforholdene og kontrollen. Det er ikke så mye refleksjon rundt hva dette innebærer i de etablerte mediene, som jo nettopp er under kontroll av det norske borgerlige etablissementet, og dermed ikke ser det som sin oppgave å bidra til denne bevisstgjøringen. Mine erfaringer de tre-fire siste årene med utgangspunkt i redaktørfunksjon både i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) og i Norges Fredslag (NFL) er temmelig illustrerende for hvordan denne kontrollen fungerer og hva den innebærer, og det utfordrende med ex-Sovjet i denne sammenhengen. Hadde jeg ikke vært "bold", så hadde jeg aldri gjort meg disse erfaringene, akkurat som en naturvitenskapsmann ikke gjør vitenskapelige funn uten å utføre eksperimenter og sjekke teoriene opp mot den virkeligheten de gjelder, noe Sudbø-saken jo har gitt oss en kraftig og betimelig påminnelse om. Utfordringen er imidlertid å gjøre de nye funnene kjent for allmennheten, og ta opp kampen med etablert viten på feltet, som i denne sammenhengen altså er intet mindre enn vår egen kulturelle selvforståelse, som den feilaktige "sosialisme"-oppføringen er med på å opprettholde.

Wikipedia har imidlertid en selvbegrensning i det at oppslagsverket ikke skal være et sted for "ny forskning" som det står et sted, at den skal gjenspeile det som er allerede kjent i samfunnet, det som det ikke står strid om. Ingenting av det jeg har funnet ut i mitt hovedfagsarbeid om en sovjetisk filosofisk utvikling i etterkrigstida som ikke engang mine to professorale veiledere ved Universitetet i Oslo hadde den ringeste peil på, er naturligvis kjent i det vestlige samfunnet, utover at det nå altså finnes en hovedfagsoppgave ved Universitetsbiblioteket i Oslo fra høsten 1999, som pirker borti dette veldige emnet, og avdekker at det er tale om en enorm filosofisk aktivitet som får sin fortsettelse i dagens ex-sovjetiske republikker. Hvordan skulle noe av dette være kjent når hele utviklingen fant sted under den kalde krigen kjult bak jernteppet, hvor vestlige forskere risikerte karrieren sin på å nærme seg den, ved å bli stemplet som "kommunist", og det først ble mulig å gi seg i kast med den omtrent på den tiden da jeg gjorde det, i kjølvannet av Lund-rapportens utluftning rundt de hemmelige tjenestene i landet. Da først ble det mulig å spore opp professorerer som tok sjansen på å stå som faglige veiledere for en slik utforsking, uten med det å risikere alt. Men undertegnede som tok jobben ga seg altså i kast med et halsbrekkende prosjekt, hvor en sak er å dra hovedfaget i havn med habil karakter, noe helt annet å føre arbeidet videre etter endt løp og eksamen. Dette er politisk ekstremsport fra første stund, og forutsatte at jeg måtte holde tann for tunge ute i det norske samfunnet for å gjøre meg forhåpning om noe lønnet arbeid, slik jeg altså fikk i NFF høsten 2000. Via tilfeldigheter ble jeg kjent med Norges Fredslags kvinnegruppe sitt arbeid for barnehjem i Øst-Ukraina og reiste med de over ved noen anledninger som tolk. Etterhvert ble jeg altså tilbudt å fungere som redaktør for medlemsbladet deres Fredsviljen og fikk plass i et styre preget av eldre kvinner og menn under den fordums SV-dronningen Eva Nordlands frodige ledelse. Våren 2003 fikk jeg et reisestipend av NFL på kr. 10 000 for å besøke nettverket av kvinnegrupper rundt om i Ukraina. Les rapporten fra besøket her: http://www.nowar.no/nfl/documents/Kvinner.doc. Under samme besøket ble det arrangert et møte mellom meg som representant for NFF og Den nasjonale ukrainske forfatterforeningen (NSPU) via den norske ambassaden i Kiev, hvor jeg informerte om de norske forfatterforeningene og de opphavsrettslige vederlagsstrukturene for bibliotekutlån og fotokopiering, og fikk høre om de ukrainske forfatternes arbeidsvilkår under Kuchma, som ikke var de beste såklart. 28. februar året etter, i 2004, opptrådte jeg som offisiell representant for NFF, Kopinor og Den europeiske forfatterkongressen på NSPUs ekstraordinære årsmøte, som sikret de ukrainske forfatterne kontroll over sin egen forening og innledet den oransje revolusjonen. Les rapporten fra denne begivenhetsrike helga her: http://www.nffo.no/info_artikkel.asp?info=Meldinger&offset=20&id=327

Med denne suksessrike kulturutvekslingen med ukrainerne har jeg imidertid beveget meg inn i et norsk vepsebol av dimensjoner, som best lar seg forstå ut fra Marx` beskrivelse av utviklingen i det borgerlig-kapitalistiske samfunn. Det er noen veldig irrasjonelle krefter som er på ferde når denne virksomheten ender med oppsigelse fra NFF i mai 2004, dom i Oslo tingrett for fredsforstyrrelser etter straffelovens "fredsforstyrrelsesparagraf 390 a) for henvendelser per SMS og e-post til tillitsvalgte i Norges Fredslag i mars 2005, og nå sist på årsmøtet i Norges Fredslag 18. mars 2006 med regelrett eksklusjon av undertegnede som "en skade for organisasjonen". Parallelt med hele denne absurde utviklingen har jeg gjort mitt beste for å gjøre saken kjent i norske medier og via åpne internettblogger, med streng sensur som resultat, etterhvert som de berørte henvender seg til Oslo-politiet, og Oslo-politiet tar affære med de som lar meg komme til uttrykk, ut fra dommen som stempler meg som "fredsforstyrrer", i Norge anno 2006. Det var nettopp denne totalitære utviklingen jeg så komme og advarte mot våren 2004, med det resultat altså at mine advarsler per SMS og e-post blir brukt mot meg som brudd på den norske straffeloven, ut fra en bestemmelse som stammer fra 50-tallet, da det med den kalde krigen og kommunistjakten ble vanskeligere å snakke ut om problemene i dette landet.

Der fikk dere hele historien så kompakt som overhodet mulig. Når ingen andre tar på seg å fortelle den, så må jeg altså selv gjøre det. Jeg er tross alt den som kjenner dette underkommuniserte moderne dramaet i det norske samfunnet best, siden det er rundt min person striden står, hvor flertallet heller mot at jeg er en misnt like ond og dum person som Stalin, Milosevich, Saddam og Osama bin Laden, noe som setter også de allmenne fordommene mot disse personene i perspektiv..

Noen uklarheter, spørsmål? Bare fyr løs, og jeg svarer villig vekk. Jeg trenger tips om hvordan denne informasjonsbomben best kan befrukte Wikipedia, som forekommer meg å være åpen for den.

--81.191.158.104 17. jul 2006 kl.17:56 (UTC)Sigurd

Denne siden er først og fremst for diskusjoner om Wikipedia og forhold knyttet til fremdriften av prosjektet. Presentasjoner av et hovedfagsarbeid skjer først og fremst som lenker og referanser der artikler trenger dokumentasjon. I disse tilfellene vil kilden bli vurdert på lik linje med andre kilder og om den er etterettelig så vil den kanskje bli inkludert. Jeg tror debatter rundt de forhold du skisserer best kan tas i politiske fora, da de er å regne for WP:original research. Dette er en selvpålagt begrensning i Wikipedia noe du selv påpeker. — Jeblad 18. jul 2006 kl.00:09 (UTC)

Takk for dette svaret, John Erling. Mitt anliggende er altså å utfordre rundt dette med at Wikipedia er begrenset av rådende kunnskap. Wikipedia skiller seg jo ut fra alle tidligere oppslagsverk med dette at det er opp til brukerne selv å utvikle det, som den "frie" encyklopedi. Tidligere oppslagsverk har alle vært utarbeidet av håndplukkede folk, som har gått gradene i samfunnets etablerte strukturerer for produksjon og reproduksjon av kunnskap, altså universitetene og forskningsinstituttene. Dette er altså ikke tilfellet med Wikipedia, hvor de formelle kvalifikasjonene fra de etablerte strukturene IKKE er avgjørende for å bli administrator, men derimot ens hengivenhet til prosjektet og evne til å tilpasse seg kollektivet som Wikipedias etablerte administratorerer utgjør. Dette borger på den ene side for en helt annen åpenhet for ny kunnskap utenfor de etablerte strukturene, samtidig som det innebærer en viss vilkårlighet. Logikken bak Wikipedia minner faktisk om Big Brother-prosjektet, hvor det viktigste kriteriet lett blir ens evne til å innpasse seg i det etablerte mini-samfunnet, hvor man altså risikerer å bli utstemt og utestengt om man ikke innpasser seg, og dermed får minisamfunnet mot seg.

Før jeg gir meg til å lansere nye oppslagsord som beskriver en samtidig sovjetisk filosofisk utvikling som forlengst burde ha vært inkorporert i vestlig akademia i en helt annen grad enn den er i dag, og som pga. av de rådende peer-review-kriteriene for vitenskaplig publisering vanskelig kan nå fram i de etablerte vestlige akademiske organene, under kontroll av de etablerte vestlige akademiske autoritetene som naturligvis vil forsvare sine egne posisjoner mot banebrytende nye kunnskaper, så er det ønskelig å fremme litt refleksjon og debatt rundt spenningen mellom det frie og vilkårlige i Wikipedias innretning. Da blir trolig sjansene større for å nå fram. Med dagens feilaktige og politisk vridde definisjon av de grunnleggende begrepene sosialisme og kommunisme er jeg stygt redd for at nye oppslagsord på dette feltet i Wikipedia vil kunne bli slettet av administratorerer som opplever at det strider mot den selvpålagte begresningen i Wikipedia om ikke å fungere som kanal for "ny" forskning. Denne bestemmelsen er ikke så uproblematisk som det kan virke som i første omgang.

--SigurdLydersen 18. jul 2006 kl.21:04 (UTC) Sigurd

Det er en helt korrekt iaktagelse å anta at WP:Original research vil bli slettet. Dette er en fundamental policy i Wikipedia og selv om du helt klart kan hevde at den er feil så er det generell konsensus på alle språk innen prosjektet at dette ikke skal inn i Wikipedia. Denne begrensningen er så fundamental at gjentatte forsøk på å legge inn slikt vil medføre blokkering. Med andre ord, definerer du begrepsapparat som ikke er en del av en kollektiv forståelse innenfor et fagfelt, og ikke kan dokumentere at dette er korrekt, så vil det bli slettet. Gjentatt opplasting av slikt matriale vil medføre blokkering. Den her typen matriale er bedre egnet for å ta opp i forskningsfora hvor validiteten av resultater kan bli vurdert, Wikipedia har minimal mulighet til å vurdere original research innen spesifikke fagfelt. — Jeblad 18. jul 2006 kl.21:36 (UTC)

Det er ikke opp til meg å skulle avgjøre om gjeldende praksis i Wikipedia er feil eller ikke. Mitt anliggende er bare å få på det rene hvordan Wikipedia fungerer, og hvilke begrensninger som gjør seg gjeldende, før jeg gir meg til å lage oppslagsord som står i fare for å bli slettet. Wikipedia fungerer egentlig som alle forskningsfelt, hvor det er opp til de etablerte autoritetene på de respektive feltene å avgjøre hvorvidt ny forskning er valid eller ikke. Den franske antropologen Bruno Latour, som har fortjent en oppføring også i norsk Wikipedia, viste i sin Laboratory life med Steve Woolgar fra 1979 at det er svært mange utenomvitenskapelige faktorer som teller med når et forskerfellesskap kommer fram til sine "vitenskapelige sannheter". Han lanserer det provoserende begrepet "The Dow Jones Index of Truth" for å skildre likheten med børsen, hvor antagelser og forventninger spiller en minst like stor rolle som de konkrete empiriske funnene, som altså samsvarer med den reelle verdiproduksjonen. Moderne kompleks vitenskap med "peer-review" som viktigste kriterium for vitenskapelig validitet antar på denne måten en temmelig vilkårlig karakter, hvor utenomvitenskapelige faktorer som enkeltaktørenes økonomisk interesse og evne til nettverksbygging altså kan overskygge de konkrete empiriske funnene. Sudbø-saken tjener jo som en glimrende illustrasjon på dette, hvor en ung og utvilsomt talentfull norsk medisinsk forsker med velutviklede sosiale antenner har klart det kunststykket å vinne fram overfor det tunge amerikanske miljøet, fått innpass hos og vunnet tilliten til en av de etablerte autoritetene i dette miljøet og på det grunnlag stått i utsikt til solide forskningsbevilgninger, først fra amerikanske og deretter fra norske aktører, som stoler på amerikanernes vurdering av forskeren. Det er følgelig ikke Sudbø det er noe galt med, men hele "peer-review"-tanken, den naive ideen om at forskere i kraft av å være forskere nødvendigvis er primært opptatt av den empiriske sannheten, når altså Latour og andre forlengst har avdekket som vitenskapelig kjensgjerning at det selvfølgelig ikke forholder seg sånn.

Jeg konstaterer at Wikipedia neppe representerer noe sunt alternativ til denne erkjennelsesmessige elendigheita, slik oppslagsverket kunne ha gjort, med sin frie innretning og presumptivt trygge forankring i folkelig sunn fornuft. Den selvpålagte begrensningen mot oppslagsord på siden av de etablerte vestlig akademiske "peer-review"-feltene, innebærer at Wikipedia bare blir et haleheng til disse miljøene, et alternativt "peer-review"-miljø av selvutnevnte representanter for "allmennheten", som ser det som sin rolle å sikre at ingen "ny" kunnskap slipper fram direkte til allmennheten, slik internett jo åpner for, og som Sudbø-saken og liknende tilfeller viser er helt nødvendig i dag.

Jeg får det inntrykk, John Erling, at du ikke tar tiltrekkelig høyde for de problematiske trekkene ved utviklingen innenfor dagens vestlige akademia, at du går ut fra at alt er i sin skjønneste orden, og at det bare er "råtne kar" som Sudbø som utgjør problemet og må lukes ut. Etter å ha fullført et hovedfag ved Universitetet i Oslo i utviklingen av sovjetisk vitenskapsfilosofi i etterkrigstida så har jeg hatt tilstrekkelig med vestlig akademia å gjøre til å kunne konstatere på empirisk grunnlag at det blir temmelig idealisert i forhold til den grimme virkelighet. Interessant å få greie på hvorvidt denne holdningen deles av de øvrige administratorene.

--SigurdLydersen 18. jul 2006 kl.22:24 (UTC)

Dette handler ikke om hvilke holdninger den enkelte administrator har, men om de retningslinjene som gjelder for Wikipedia. Shauni 18. jul 2006 kl.23:01 (UTC)

John Erlings syn deles av de andre administratorer på spørsmålet om orginal forsking; det er IKKE vårt felt. Så dette er ikke noe vi trenger å diskutere, saken er avgjort allerede. En annen sak - tinget er uansett ikke stedet for å ta opp dette. Om du ønsker å delta i Wikipedia, så finn et emne å skrive om, delta i å rette andres skrivefeil, oversett artikler, eller legg til kategorier til artikler som mangler det. Ulf Larsen 18. jul 2006 kl.23:01 (UTC)

Som Shauni sier. Administratorene holder seg til de retningslinjene som er gitt. I stedet for å diskutere noe som ikke er å diskutere, kan du lese denne: Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er --mariu.le 19. jul 2006 kl.00:34 (UTC)

Det er ganske mange som antar at en del matriale er akseptabelt på Wikipedia, som så blir overrasket når det blir slettet. Typiske eksempler er Original research, Autobiography, m.fl. Dette er vanskelige felt og det er lett å gå feil her, SigurdLydersen er ikke den første som lurer på grensene. Grensene for original research er imidlertid ikke satt av meg eller noen annen administrator, de er fundamentale for prosjektet og i bruk på alle språk såvidt meg bekjent. Hvis du vil endre disse må du ta det opp med Wikimedia Foundation. Før du gjør dette vil jeg imidlertid gjøre deg oppmerksom på at dette er forhold som er diskutert svært lenge og svært grundig og sjansen for at du når frem er ytterst liten. Fordi de aller fleste større bidragsytere er svært godt kjent med disse begrensningene fra sentralt hold, og tidligere debatter over temaet, så tror jeg det blir vanskelig å få noen debatt her på Tinget rundt dette. — Jeblad 20. jul 2006 kl.01:27 (UTC)

Jeg lurer på om det kan være en misforståelse her: Lydersen har vel ikke ønsket å drive Original research, om jeg har forstått ham rett. På meg virker det som han har misforstått hva dette betyr i retning av at det skulle være en motvilje mot å referere kontroversiell eller ny forskning. Slik er det imidlertid ikke. Det går uttrykkelig fram av artikkelen på en: at det med Original research viser til to ting: a) tidligere upublisert forskning; b) nye tolkninger.

Såvidt jeg kan lese, mener Lydersen å kunne vise til riktignok mindre kjent, men likefullt etterrettelig, forskning. Om denne kommer til andre konklusjoner enn det «vi» er vant til, er vel ikke det noe problem, om det bare gjøres med respekt for disse andre resultatene. Det finnes jo allered artikler om omstridte temaer, feks Homeopati eller Maria Magdalena, hvor også alternative syn enn «vestlig akademias» blir presentert.

Jeg kan ikke se at Wikipedia noe sted har pålagt seg å begrense seg til å presentere kun ett eller et begrenset antall syn på et tema, tvertimot: «All significant published points of view are presented, not just the most popular one.» (NPOV) Hovedmålet må være at en leser som søker informasjon ikke blir forledet til å misforstå forskjellige syns innflytelse, utbredelse eller etterrettelighet. Såfremt det er oppfylt, er det ikke noe i verden for å referere til det syn at jorden er flat. Zigkill 20. jul 2006 kl.14:55 (UTC)

Takk for denne oppklaringen, Zigkill, den var oppmuntrende. Mens du skrev, utformet jeg denne, som et svar på den konservativismen som gjør seg gjeldende. Jeg er glad for at andre heller mot å utvide grensene for hva Wikipedia ER, som jeg skulle tro er mer i Wikipedias og interentts ånd enn for all verden for all evighet å slå fast hva hva Wikipedia IKKE er: Du snakker, John Erling, som om Wikipedia har eksistert en mannsalder allerede, at alle er innforstått med hva et fritt oppslagsverk på internett er unntatt de få blant oss som alltid henger etter. Den framstillingen av virkeligheten blir vel omtrent like sannferdig som Wikipedia-framstillingen av Marx som grunnla "den snille" sosialismen som egen retning og deretter Lenin "den slemme" kommunismen. Det interessante med Wikipedia som oppslagsverk i dag blir at den gjenspeiler de allmenne misforståelsene som er ute og går blant folk, som et slags minste felles multiplum av det hele, og avviser på prinsipielt grunnlag å skulle leve opp til den opprinnelige opplysningstanken til grunn for denne slags encyclopedier, som kom med opplysningstidens brudd med middelalderen, hvor tanken var å skifte ut gammel overtro og religiøs ensretting med vitenskapelig fundert innsikt og kunnskap. Napoleon var jo opphavsmann til en av verdenshistoriens første encyclopedier, hvor ordet "impossible" ikke skulle være med, fordi ingenting var "umulig" slik han så det. Sånn sett blir det et krisetegn når dere som har stelt med dette prosjektet en stund og vunnet dere posisjoner som administratorerer med eiendomsforhold til det er mer opptatt av å fortelle meg og andre hva Wikipedia IKKE er, enn hva det er, som jo handler om hva oppslagsverk og leksikon i det hele tatt er, og gir inntrykk av at det er opplest og vedtatt for lenge siden, at man først må få audiens hos Paven, som i denne sammenheng altså er det amerikanske Wikimedia foundation, hvor trolig administratorene med sine mer enn tusen redigeringer og majoritetsvedtak bak seg taler med en helt annen stemme enn vanlige brukere som meg, for å uttale seg.

Selvfølgelig må det bli sånn, selvfølgelig gjenspeiler et åpent og fritt prosjekt som Wikipedia i utgangspunktet de generelle knuter og vrangforestillinger og den autoritetstro som gjør seg gjeldende i samfunnet. Det norske samfunnet ble under den kalde krigen et lydrike under USA, slik det i sin tid var det under Sverige og Danmark, og denne situasjonen gjenspeiler seg altså i dagens norske Wikipedia, som, virker det som, legger sin ære i IKKE å være norsk allikevel, men en norskspråklig utgave av et amerikansk prosjekt, hvor det amerikanske lover som gjelder og Wikimedia-foundation som til sist avgjør som den sjuende far i huset uten appellmulighet, slik det ikke gis noen appellmulighet til avgjørelser fattet av de lokale norske administratorene. Det er nemlig slått fast at Wikipedia, verdenshistoriens første "frie" oppslagsverk på nettet, IKKE skal følge vanlige demokratiske spilleregler, men skal fungere som et samfunn i samfunnet, med en autoritær og lukket struktur, for å hindre slinger i valsen. Det blir nemlig enklere sånn, mindre strid om de sentrale temaene som et slikt oppslagsverk nødvendigvis må komme i berøring med, siden det er sjefene som bestemmer og tar avgjørelsen på grunnlag av sin suverene innsikt, som ikke er tilgjengelig for oss andre som ikke har gått gradene i Wikipedia-samfunnet, som altså er noe helt annet enn gradene i det øvrige samfunnet. En stakkars cand. philol. som meg med 320 000 kroner i studielån etter åtte beinharde år ved universitetet må altså bare innse at dette var temmelig bortkastet tid og penger, siden det som teller er å opparbeide seg de nødvendige tusen redigeringer i Wikipedia for dermed å bli godtatt som anonym administrator med makt til å definere. Naive jeg trodde at studier, det å gå til kildene og lese og forstå hva de forteller, var det avgjørende, inntil norsk Wikipedia gjorde det klart for meg at jeg hadde misforstått fullstendig, og dermed måtte se meg slått av folk som hadde spilt sine kort riktig, blitt venn med de riktige folka, uten å kaste bort tid på meningsløse studier. Who cares, liksom, hva Marx og Lenin egentlig mente? De er jo daue for lengst, og sosialismen og kommunismens dems med dem, kom ikke her og prøv å overbevis meg om noe annet, din supertulling, liksom.

Nei, John Erling og dere andre, dette holder jo bare ikke, med oppramsing av hva Wikipedia IKKE er og henvisning til Wikipedia Foundation som Paven i Rom. Sannheten er jo at dette, i likhet med hele den postsovjetiske verden og internett, er et prosjekt i støpeskjeen, ikke det Storting i det kalde krigens Norge som stortingspresident Jo Benchow lot den nye unge stortingsrepresentanten forstå var noe han bare måtte glemme å rokke ved. Sannheten er jo at ei heller det norske Storting er noen slik ferdigdefinert greie som mediene vil ha det til, like lite som Wikipedia som ennå er i sin spede begynnelse og utprøvingsfase. Det er dette som er den totalitære drepen som Aldous Huxley advarer mot i sin klassiker Den fabelaktige nye verden, hvor det rådende maktapparatet lar hver enkelt menneske forstå at man er totalt ubetydelig i sammenhengen og følgelig fri som fuglen, at man kan tillate seg omtrent hva det skal være uten at det har noe å si. Sannheten i den moderne virkeligheten er imidlertid det stikk motsatte, vil jeg hevde, uten at jeg altså foreløpig har allmennheten og dermed Wikipedia som gjenspeiling av flertallsmeningen med meg på det, nemlig at hver enkelt under dagens vilkår har en raskt voksende betydning, og derfor bør tenke grundig gjennom hva man egentlig holder på med og de forestillingene man sitter med for ikke å begå feil med store konsekvenser for mange flere enn en selv. Det er denne moderne erkjennelsen som gjør oppslagsverk som Wikipedia så viktig, ikke som substitutt til, men som korreksjon til det øvrige samfunnet. Diskusjonen her gjelder norsk Wikipedia og dermed det norske samfunnet, og dersom det er et krav fra amerikansk hold om at det såkalt frie Wikipedia skal være underlagt amerikansk kontroll, ja da er det ikke mye fritt lengre. Jeg vil anta at et så åpent og fritt prosjekt som Wikipedia initiert og utviklet av amerikanske progressive var ment å skulle styre unna denne formen for demokratisk sentralisme som undergrov den sovjetiske økonomien, og gir stor grad av autonomi til de nasjonale underavdelingene av prosjektet, som et anti-imperialistisk og fundamentalt demokratisk prosjekt, ikke en fortsettelse av den utgamle romerimperialismen som i disse dager raser sammen som et korthus i Midt-Østen.

Fortell meg at jeg ikke tar feil.

--SigurdLydersen 20. jul 2006 kl.15:54 (UTC)

Foundation er organisert på lik linje med flere andre open source prosjekter. Fundamentalt for slike er at de har en formell struktur som er registrert i ett land og at de så har internasjonal deltagelse. I så måte er det du nå leser på en del av Wikipedia på bokmål. Vi er ikke Norsk Wikipedia. Det betyr at vi må forholde oss til både amerikansk lovgivning og til norsk lovgivning fordi bidragsyterne for en stor del er nordmenn. Det finnes enkelte språk som på grunn av dette har valgt å løsrive seg, som oftest fordi det aktuelle landet hvor bidragsyterne sitter har slike lover at bidrag til et fellesprosjekt er vanskelig eller umulig.

Når det gjelder policy på Wikipedia og hva som er de fundamentale regler som følges så er det vanlige at disse defineres for det enkelte språk der det er åpning for dette eller at en viser til de engelskspråklige. Der reglene er så fundamentale at de er helt udiskutable så blir de engelskspråklige oversatt eller det blir henvist direkte til disse. Selv om en oversatt versjon bare delvis følger den engelske så ikke la deg forlede til å tro at den engelske bare delvis gjelder. Som oftest er den norskspråklige bare delvis oversatt for å klargjøre et punkt. Igjen, det finnes ingen nasjonale underavdelinger. De delprosjekt som har valgt å løsrive seg inngår avtaler med Foundation om bruk av merkevaren men de er ikke en underavdeling. Dette er helt synonymt med en ordinær franchise.

Det er ikke opp til administratorer å redefinere disse reglene, og heller ikke opp til enkeltbrukere. De fleste er fremkommet via diskusjoner som har endt med konsensus, men noen er også satt av Foundation. I tillegg er det også noen som er satt av «syvende far i huset», også omtalt som «GodKing» eller mer vanlig bare som «Jimbo».

Er så Wikipedia demokratisk? Langt derifra! Jeg vil tro at en del vil oppfatte Wikipedias styreform som patriarkalsk, for ikke si monarkistisk, kanskje også imperialistisk i formen. Andre derimot vil hevde formen er både kommunistisk og anarkistisk. Sjansen for at vi vil klare å ende opp med en gyldig forklaringsmodell for hva Wikipedia er ved allmenn konsensus er minimal. Kanskje vi kan klare å bli enig etter en avstemming. Sjansen for at en eller noen få administratorer skal klare å «spille sine kort rett» for å kunne dreie Wikipedia i en eller annen retning er lik null. Det er 14 784 registrerte brukere. 59 av disse (eller 0,40 %) er administratorer. Vi ville kort og enkelt blitt nedstemt og hvis vi hadde prøvd å blokkere de andre brukerne ville noen varsle en steward som ville plukket fjøra av den aktuelle administratoren. Hvis ingen hadde tatt affære ville Jimbo selv gjort det.

Hvis du ønsker å få oversikt over de fundamentale regler som gjelder så er Regler og retningslinjer og den engelske Policies and guidelines greie startsteder.

Lykke til og jeg håper du finner at du kan bidra med analyser som er fundamentert i solide referanser! Vi har en serie akademikere som skriver her inne, og jeg mener bestemt at enkelte av dem også har mer studielån enn deg! :D — Jeblad 20. jul 2006 kl.16:49 (UTC)

Har lagt ut kopi av dette siste innlegget på debattforumet til Bevegelsen for sosialisme, som jo er det politiske debattforumet som Blad oppfordrer meg til å oppsøke: http://www.bevegelsen.no/forum/view.php3?key=1153412065&bn=bevegelsen_aentforum&site=bevegelsen

Jeg har til opplysning vært aktiv i dette forumet siden opprettelsen i mai 2003, men fikk adgangsbegrensning til det i fjor sommer som etterhvert har blitt utvidet til et regime hvor alt det jeg legger ut blir fortløpende slettet på dugnadsbasis av unge folk som har blitt drillet inn i det, og som i dag virker ute av stand til å stoppe. Hele denne situasjonen oppstod med at ledelsen for Kopinor i fjor intervenerte overfor administratorene og truet med rettslige skritt dersom de ikke tok affære med min kritikk av den manglende oppfølgingen av situasjonen i Ukraina. Trusselen hadde vært tom om jeg ikke hadde blitt dømt i Oslo tingrett i mars for det Oslo-politiet og Tingretten anså som mine "fredsforstyrrelser" av to tillitsvalgte i Norges Fredslag, hvor jeg gikk ut fra at takhøyden måtte være ekstra høy tatt i betraktning verdenssituasjonen. Det viste seg altså å forholde seg motsatt, at takhøyden der i gården ut fra en egen oppfatning av begrepet "fred" var ekstra lav, omtrent så lav som i Oslo-politiet under den råcdende "krigen mot terror", slik at jeg fikk dom med bot og betinget fengselsstraff på meg, for mine skjeve og humoristiske kommentarer via e-post og SMS. Nå i sommer tar jeg runden og beklager overfor alle som har blitt fornærmet av mine morsomheter, og det er ikke så rent få. Bare i dag har jeg oppriktig beklaget overfor professor Kjell Underlid i Bergen og tidligere redaktør Per Egil Hegge i Aftenposten. Hegge ba om beklagelse etter med interesse å ha lest min beklagelse til Hans-Wilhelm Steinfeld, som ennå ikke har meldt tilbake om at han aksepterer beklagelsen og følgelig bil normalisere forholdet til emg. Hegge truet med å gjenta sitt ønske om å slippe mine henvendelser med e-post dersom jeg IKKE beklaget, noe som må innebære at han ikke er fremmed for å motta dem nå som jeg HAR beklaget. Oslo-politiet har en egen anmeldelsekode de kaller "ærekrenkelser via datasystemer", som jeg altså har blitt dømt etter, og anmeldt et par tre stykker for selv, uten at mine anmeldelser ble tatt til følge, naturlig nok. Siden jeg føler meg litt medskyldig i denne politifaglige nyvinningen som fortjener oppføring i Wikipedia, så lanserer jeg altså denne sommeren motsatsen "beklagelser via datasystemer", noe som bør borge for at politiet framover kan bruke sine knappe ressurser på andre og mer presserende oppgaver.

Dette er altså virkeligheten som norsk Wikipedia i høyeste grad befinner seg innenfor og kan spille en nøkkelrolle i forhold til. Derfor nevner jeg det her, trolig til irritasjon for noen. Men, men..

--SigurdLydersen 20. jul 2006 kl.16:31 (UTC)

Jeg vil anbefale at du begrenser deg til å diskutere Wikipedia på disse sidene. — Jeblad 20. jul 2006 kl.16:52 (UTC)

Du snakker som om den frie encyclopedien på nettet Wikipedia var å sammenlikne med en hvilken som helst annen vare, John Erling. Det er en kjent sak at nettet gjør det mulig for programmerere å samarbeide om ett og samme prosjekt world-wide, det være seg med lukket eller åpen kildekode. Internett ble jo oppinnelig skapt for å lette samkvemet mellom atomfysikerne tilknyttet akselleratoren i Cern, et forskningsfelt hvor de nasjonale skillelinjene i form av språk og kultur spiller mindre rolle. Dette er internetts barndom, da det ble utviklet av teknikere og vitenskapsfolk som hadde en overlegen innsikt i forhold til folk flest, og som anså nettet som deres egen lekegrind. Nå i våre dager er denne situasjonen for alvor i ferd med å endres, ved at vanlige folk som meg selv med middelmådig teknisk innsikt får nettet presset på oss av ivrige nettleverandører, som i hver stue uten internett ser tapt fortjeneste. Du representerer internetts barndom, John Erling, når du framstiller det som om alle internett-prosjekt og Wikipedia spesielt nødvendigvis må finne sted under en globalisert ledelse hvor nasjonale særegenheter ikke spiller inn. Når internett i dag strekker seg ut til å favne alle så skjer imidlertid det motsatte, at de nasjonale skillelinjene i verden, som altså kommer til uttrykk blant vanlige folk på en helt annet vis enn blant globaliserte teknikere og vitenskapsfolk, begynner å prege nettet for fullt. Det er denne bevegelsen jeg tilhører, siden ejg har gjort den oppdagelsen at nettet i prinsippet skal gi meg som vanlig nordmann en helt ny mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen og styre min egen hverdag, gjennom at jeg i praksis har fått mitt eget forlag rett inn i stua, som jeg kan nå ut til offentligheten via, noe jeg måtte gå via avisene og bokbransjen tidligere for å få til. nå kan bare forlags- og avisredaktørene være så hovne og eksklusive som de vil, for jeg trenger dem ikke for å nå ut, jeg kan med et tastetrykk nå dem alle og flere til direkte via min egen e-postkonto og mine blogger på www.blogspot.com, som denne http://vladimirleninblog.blogspot.com/2006/07/beklagelse.html

For meg er det naturlig å fortolke Wikipedia ut fra denne oppdagelsen, John Erling, og da framstår det du sier om "franchise" og "Jimbo" som noe, unnskyld at jeg sier det, "bakstreversk", og jeg reagerer på at du forsøker å gi meg det inntrykk at jeg har kommet over et Wikipedia som er fiks ferdig i formen og som det ikke nytter å gjøre noe med utover å lage oppslagsord som jeg må håpe de allmektige administratorene lar stå, som "Moskvas metodologiske sirkel" f.eks., eller David B. Zilberman, hvis banebrytende analyse av sovjetiske forhold var på trykk i Studies in Soviet Thought i 1978 og i NKP-avisa Friheten sommeren 98 i min oversettelse, en hel liten pamflett på rundt 60 A4 sider. Dette og mye mere til har jeg liggende på computeren min og er på leit etter et sted å legge det ut, etter å ha opplevd hvordan det norske maktapparatet vingeklipper det ene nettstedet etter det andre såsnart jeg begynner å gjøre bruk av det for å komme en sulteforet norsk offentlighet i møte.

Jeg skulle ønske du og vennende dine kunne slappe litt av John Erling, og la oss unge og freske få begynne å gjøre den jobben vi må gjøre.

--SigurdLydersen 20. jul 2006 kl.17:58 (UTC)

Bare for å fange opp en misforståelse først

«Contrary to some common usage, the Internet and the World Wide Web are not synonymous: the Internet is a collection of interconnected computer networks, linked by copper wires, fiber-optic cables, wireless connections etc.; the Web is a collection of interconnected documents, linked by hyperlinks and URLs. The World Wide Web is accessible via the Internet, along with many other services including e-mail, file sharing and others described below.» – fra Internet

Forøvrig er røttene til «internett» det som ble kalt «Arpanet» og første node i dette nettet gikk på lufta ved UCLA 29. oktober, 1969. Det er noe eldre enn World Wide Web som noe diffust er omtalt som da Mosaic-browseren ble allment tilgjengelig i 1993. Selv har jeg hatt sider på nett siden våren 1993 og jobbet mot internett siden slutten av 80-tallet.

Hvis du mener det er bakstreversk å forholde seg til Jimmy Wales, Wikimedia Foundation og de konkrete føringer som er gitt gjennom nedfelte regler i prosjektet så tror jeg det vil bli en del konflikter. Jeg vil igjen sterkt anbefale at du leser linkene jeg ga deg tidligere. Jeg vil også presisere at vi er ikke et nasjonalt prosjekt. Prosjektet er globalt og forholder seg til felles internasjonale beslutningsorganer som er oppstått i prosjektet for å støtte fremdriften av prosjektet.

— Jeblad 20. jul 2006 kl.18:25 (UTC)

Takk for at du la litt press på meg for at jeg skulle se på disse sidene, John Erling. Nå har jeg gjort det og blitt mye mer fortrolig både med Jimbo Wales og hans Wikimedia foundation. Kult også at du er en av pioneerene i norsk internettsammenheng, og takk for nyanseringen og lynintroduksjonen om internett og World Wide Web. Det er klart at et slikt grandiost prosjekt risikerer å bli slitt i stykker av interne stridigheter, om det ikke var for en samlende skikkelse som joviale Jimbo på toppen, med evne til å si at nok er nok, "end of discussion" og til å ta noen upopulære avgjørelser om å stenge virkelige vandaler ute. Dette er utfordringen med enhver sosial setting, erkjennelsen som ligger i ordtak som at "veien til helvete er brolagt med gode intensjoner" og at "man kan ikke gjøre seg til lags med alle". Skal man oppnå noe i verden, så må man kunne sette foten ned og tåle å få noen "fiender". Vil man være venn med absolutt alle, så bør man frasi seg ethvert ansvar, slik at man tilenhver til kan være den vedkommende helst vil at en skal være. Problemet oppstår selvfølgelig når man møter flere folk med ulike forventninger fra en på ett og samme sted. Da er man solgt. Dette har åpenbart Jimbo Wales forstått, og holder det følgelig gående, mens oppfinnelsen hans, Wikimedia, vokser videre med urovekkende fart.

Jeg tror imidlertid det er å gjøre 40årige Jimbo en bjørnetjeneste å betrakte ham som en slags yppersteprest for den åpne Wikipedia-"kulten". Jeg merker meg at han har en veldig interessant filosofisk forankring i Ayn Rand og objektivismen. Ayn Rand flyktet fra det revolusjonære Leningrad i 1925 til USA, og hennes objektivisme med slagordet "kjenn dine premisser" er helt klart inspirert av marxist-leninistisk erkjennelsesteori kjent som "dialektisk materialisme". Wikimedias grunnlegger Jimmy Wales, kåret til en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer av Time magazine i mai i år, er dermed trolig en av dem som vil fatte stor interesse for det jeg har å fortelle om Ayn Rands glemte sovjetiske kolleger, som ut gjennom etterkrigstiden la grunnen for Sovjetunionens oppløsning og den globale demokratiske omveltningen som vi er midt inne i i dag, med internett som en helt sentral teknologisk forutsetning. Her har jeg noe å tilby bokmålsutgaven av Wikipedia, som jeg altså fortetrekker å betrakte som "den norske avdelingen" av Wales` raskt voksende åpne informasjonsimperium, som igjen vil være noe for OSS å tilby den engelske utgaven, noen helt åpenbare sammenhenger fra vår nære fortid og samtid som ingen i den anglo-saksiske verden har turd formulere ennå. Da kan jeg imidlertid ikke risikere at noen gir seg til å slette det, fordi jeg "bare" har et hovedfag med karakteren 1.7 å vise til, og "ingen" bok eller artikler i "anerkjente" tidsskrifter, som jo KAN ligge i kravet om at kunnskapen må være PUBLISERT, altså anerkjent av det etablerte medieapparatet, før det kan komme fram i Wikipedia og nå kongen selv, Jimbo Wales.

--SigurdLydersen 20. jul 2006 kl.22:26 (UTC)

Kan dere ikke ta dette til et eksternt forum eller skrive artikler / pusse på dem som finnes? Noorse 20. jul 2006 kl.22:50 (UTC)

Beklager om jeg kan virke noe skarp på det her men vi har relativt mange som starter de samme diskusjonene. Etter hvert går en på automat når en skal forsøke å forklare. Som oftest er diskusjonene knyttet til diverse utgivelser som vanligvis av en eller annen grunn fortsatt ikke er kommet til butikkene. Det være bøker eller diverse musikk. Veldig ofte er stoffet de kommer med veldig bra men det er umulig å verifisere riktigheten av det de skriver. I andre tilfeller er det påstander om at CD'er er under innspilling og at utgivelsen kommer til å bli fantastisk god. Mer enn en gang har vi diskutert band og personer som jeg eller andre kjenner fra andre sammenhenger og vi vet at sletter vi omtalen så må den skrives inn igjen om noen uker eller måneder.

Kjenner du til Wikibooks? Det kan godt være at ting du ønsker å skrive om passer bedre for et prosjekt der! der er det langt mer slack hvis en holder seg innenfor et enkelt bokprosjekt. En annen mulighet er Wikia hvor en kan sette opp en hel «wikipedia» slik en selv vil. Det er flere fra Wikipedia som har sitt eget pet-project der. Et eksempel er Churches of Rome Wiki som drives av User:Cnyborg. Et annet wikiprosjekt, riktignok ikke på Wikia, er Kunsthistorie.com som drives av User:Nina. Begge disse prosjektene er lagd fordi spesifikke forhold knyttet til dem gjør at de ikke passer inn Wikipedia's ordinære struktur. Istedenfor å laste opp matriale som ikke passer inn og som vil måtte trenge massiv reformatering har disse brukerne valgt å opprette egne sites for dette materialet.

— Jeblad 20. jul 2006 kl.22:58 (UTC)

Flyttet innlegg da det starter å komme kommentarer om at innleggene er feilplassert — Jeblad 20. jul 2006 kl.23:06 (UTC)

Jeg er bare sånn skrudd sammen at jeg liker best å ha noenlunde oversikt over hva jeg holder på med, særlig i dag, hvor det er så veldig mye å velge mellom. Derfor har jeg behov for denne oppklarende runden om hva Wikipedia egentlig er, og regner med at flere også har det behovet, mens det alltids er de som helt ikke vil reflektere så mye, men heller gå direkte til handling, fordi de opplever at det er et slags motsetningsforhold mellom dette å reflektere og handle. Ordet for industri på russisk er verdt å merke seg i så måte, nemlig "promyshlennost`", "det gjennomtenkte". Så kan man selvfølgelig svare på det med den plumpe fordommen om at alt bare var ræva i sovjetisk industri, når sannheten er at en mengde av de oppfinnelsene vi i dag tar for gitt ble utviklet der, for deretter å bli fanget opp av det kapitalistiske vesten til økonomisk utnytting av dem. Sovjetunionen var et grunnforskingens paradis, mens de vestlige samfunnene er mer opptatt av handlingen, å utnytte allerede eksisterende kunnskap. Jeg prøver ut her hvor åpent det norske Wikipedia er for den slags rasjonall vitenskapelig tenkning, som egentlig ligger det norske samfunent ganske fjernt, noe endel av kommentarene tyder på. Hva er så ille med at vi snakker om hva Wikipedia og Wikimedia er, egentlig?

--SigurdLydersen 20. jul 2006 kl.23:03 (UTC)

Det er noen pågående prosjekter for å finne ut hva Wikipedia er, da det er tydelig at det er langt mer enn et leksikonprosjekt. Noen av disse forsøkene på å analysere Wikipedia og Wikimedia fra et høyere nivå finner du på meta:Meta. — Jeblad 20. jul 2006 kl.23:11 (UTC)

Mener at du ikke skal ta det tungt om denne diskusjonen etterhvert ble flyttet SigurdLydersen, og dette må ikke få deg til å la være å komme med bidrag. Lykke til videre med bidrag! Nye vinklinger på «politisk korrekte» «sannheter» - med god begrunnelse - bør såvisst være velkomne av positive bidragsytere. --Friman 20. jul 2006 kl.23:25 (UTC)

Det er bare å skrive, Lydersen, så får vi heller etterhvert se hvordan dine artikler skal behandles. Det skal en del til for at de blir slettet. Det som er mer sannsynlig, er at de kan bli merket som enten 'unøytral', 'manglende referanse' eller noe lignende. Vi får heller ta diskusjonene på hver av de enkelte artiklene i stedet for å diskutere i evigheter her. --mariu.le 21. jul 2006 kl.00:59 (UTC)

Boter er automatiske programmer som blant annet brukes for å tracke vandalisme og for å holde oversikt over sider og brukere hvor noen flagger spesiell interesse. Boter opererer for en stor del autonomt og gjør det mulig å holde oversikt i den massive mengden med influx av informasjon i Wikipedia. Det finnes både boter som opereres av enkeltpersoner og boter som opereres i fellesskap. Noen er en implicitt del av Wikipedia mens andre opereres av eksterne organisasjoner. Fra tid til annen hører vi også om nokså spesielle boter oprerert av blant annet «hodejegerbyråer» i forbindelse med ansettelser. Det er derfor en avveining om en bør operere under fullt navn på Wikipedia eller et alias. Noen av botene til hodejegerbyråer er antatt å kunne gjøre psykologisk profilering selv om det ikke er kjent at de faktisk gjør dette.

En av de offentlige botene som monitorerer Wikipedia har for øyeblikket rundt 1200 artikler på lista, 4000 IP-adresser og 2000 registrerte brukere på bokmålspedia som på ett eller annet tidspunkt har begått vandalisme i Wikipedia, eller har gjort noe slik at tracking er nødvendig av en eller annen grunn, eller hvor det er antatt nødvendig å ha oversikt over en brukers aktivitet. Legg merke til at dette er public information per def og ikke tracking av skjult informasjon slik en del opphavsrettsorganisasjoner bedriver. Du finner den samme informasjonen på Spesial:Recent changes. Eksempler på vanskelige sider som overvåkes automatisk er politiske partier, politikere, kjente personer, artikler om den andre verdenskrig, nynazisme, sexualopplysning og så videre. Eksempler på IP-adresser er de felles proxyene som skoler bruker da veldig mye vandalisme kommer fra disse. Eksempler på brukernavn er brukere som på ett eller annet tidspunkt er blokkert, eller har brukernavn hvor det er mistanke om at brukernavnet er opprettet for å utgi seg for å være kjente brukere i Wikipedia. I ditt tilfelle er du såpass kjent at brukernavnet ditt er lagt inn manuelt. — Jeblad 21. jul 2006 kl.10:02 (UTC)