Richard Mulcahy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Richard James Mulcahy (født 10. mai 1886, død 16. desember 1971) var en irsk partileder og minister. Han var også øverstkommanderende for IRA under den irske uavhengighetskrig 1919–1921.

[rediger] Tidlig liv

Mulcahy ble født i Manor Street i Waterford. Han fikk sin utdannelse hos Christian Brothers i Waterford og deretter i Thurles i Tipperary, hvor faren var postmester. Han begynte å jobbe for postverkets ingeniørtjeneste i 1902, med arbeidssted i Thurles, Bantry og Dublin. Kort tid etter grunnleggelsen av Irish Volunteers i 1913 sluttet han seg til organisasjonen, og han ble også medlem av Irish Republican Brotherhood (IRB) og Conradh na Gaeilge.

Under påskeopprøret i april 1916 var han nestkommanderende under Thomas Ashe under en trefninf ved Ashbourne i Meath. Han ble arrestert etter at opprøret ble slått ned, og etter et kort opphold i Knutsford ble han sendt til Frongoch interneringsleir hvor han satt til november 1916.

[rediger] Uavhengighetskrigen og borgerkrigen

Etter løslatelsen sluttet han seg straks til den republikanske bevegelsen. Han ble nestkommanderende for Irish Volunteers, og jobbet tett sammen med Michael Collins. I parlamentsvalget i 1918 ble han valgt inn i det britiske parlamentet for Sinn Féin. Som de andre av partiets representanter boikottet han parlamentet, og var i stedet med på opprettelsen av Dáil Éireann. Da Dáil proklamerte opprettelsen av Den irske republikk ble han forsvarsminister. I mars 1919 ble han øverstkommanderende for IRA, en stilling han hadde til januar 1922. Mulcahy og Collins var de viktigste lederne for den væpnede kampen mot britene under uavhengighetskrigen.

I 1919 giftet han seg med Josephine Ryan, søster av dr. James Ryan og Philomena Ryan, som var gift med Sean T. O'Kelly.

Da den anglo-irske traktat ble signert i 1921 støttet han den, og han ble kommandant for Fristatens styrker under den irske borgerkrig. Mulcahy var beryktet blant traktatmotstandere fordi han gav ordre om at fanger kunne henrettes dersom de ble tatt med våpen på seg. Han var sentral i beslutningen om å henrettet 77 IRA-medlemmer.

Fra 1923 til 1924 var han forsvarsminister i Fristaten, men måtte gå av på grunn av sin håndtering av det såkalte hærmytteriet, da offiserer Irish Army nær gjorde opprør på grunn av demobiliseringen etter borgerkrigen.

[rediger] Politikerkarriere etter borgerkrigen

I 1927 kom han igjen inn i regjeringen, denne gang som minister for lokalstyre.

Han ble valgt inn i Dáil Éireann for Dublin North West i 1921 og 1922. Deretter byttet han valgkrets til Dublin North, hvor han ble valgt i 1923, 1927, 1932 og 1933.

I valget i 1937 ble han beseiret, men han ble valgt inn i Seanad Éireann. Det andre Seanad satt i mindre enn to måneder, og i 1938 ble Mulcahy igjen valgt inn i Dáil. Da han tapte valget i 1943 ble han valgt inn i det fjerde Seanad.

Da W.T. Cosgrave gikk av som partileder i Fine Gael i 1944 tok Mulcahy over, mens han fortsatt var senator. Samme år ble han igjen valgt inn i Dáil, denne gang for Tipperary.

Etter valget i 1948 tok en koalisjonsregjering makten. Siden Fine Gael var det største partiet kunne det velge neste taoiseach. Som partileder var Mulcahy en sterk kandidat, men Clann na Poblachtas leder Seán MacBride så på ham som uakseptabel på grunn av henrettelsene under borgerkrigen. Uten Clann na Poblachta ville koalisjonsregjeringen kollapset, og Mulcahy trådte tilside til fordel for John A. Costello. Costello ble parlamentarisk leder for Fine Gael, mens Mulcahy var nominell partileder. Han ble utdanningsminister i koalisjonsregjeringen, og satt til regjeringen mistet makten ved valget i 1951.

I 1954 kom den andre koalisjonsregjeringen til makten, og Mulcahy ble igjen utdanningsminister. Denne regjeringen falt i 1957, men Mulcahy fortsatte som partileder inntil oktober 1959. I oktober 1960 annonserte han at han ikke ville stille i neste valg.

Han døde i Dublin 16. desember 1971, 85 år gammel. Hans sønn, Richard Mulcahy jr., var i mange år en av de fremste kardiologer i Dublin.