Røntgenstråling
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- For informasjon om målenheten røntgen, se Røntgen (enhet).
Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn ultrafiolett stråling, men med lengre bølgelengde enn gammastråling (dvs. ca. mellom 10 nanometer og 10 picometer). Røntgenstrålene ble oppdaget 22. desember 1895 av den tyske vitenskapsmannen Wilhelm Röntgen.
Røntgenstråler er svært energirike, og kan trenge gjennom materialer og stoffer som er ugjennomtrengelige for lys. «Harde» røntgenstråler, de med de korteste bølgelengdene, kan trenge gjennom harde stoffer. «Myke» stråler, de med de lengste bølgelengdene, brukes eksempelsvis ved røntgenundersøkelser av kroppen; kroppen absorberer i forskjellig grad røntgenstrålene, slik at det dannes «skygger» (jfr. et røntgenbilde).
[rediger] Se også
- Røntgen (enhet)
- Røntgenundersøkelse