Paul Broca
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paul Pierre Broca (født 28. juni 1824 i Sainte-Foy-la-Grande i Frankrike, død 9. juli 1880 i Paris) var en fransk lege, anatom og antropolog.
Innhold |
[rediger] Utdannelse
Broca var en fremragende student. Han påbegynte sine medisinstudier i Paris i en alder av kun 17 år og ble uteksaminert som 20-åring, på et tidspunkt i livet da hans jevnaldrende så vidt hadde påbegynt sine studier.
Broca ble tidlig professor innen kirurgisk patologi ved Universitetet i Paris. Han utmerket seg hurtig som en merittert medisinsk forkser innenfor mange områder. I en alder av 24 år hadde han mottatt mange utmerkelser, medaljer og viktige posisjoner. Hans tidlige vitenskapelige arbeider omhandlet brusk- og ben-histologi, men han studerte også patologiske forandringer kreftsykdommer, behandlingen av aneurysmer, og barnedødelighet. En hans store interesseområder var studier av hjernens komparative anatomi. Han skrev omfattende om Darwinismen, kjent som transformisme i Frakrike.
[rediger] Språkforskning
Broca er mest av alt berømt for sin hjernens senter for språkproduksjon i hjernen, som er lokalisert i frontallappen (nå kjent som Brocas område. Han kom frem til denne oppdagelse ved å studere hjernen hos pasienter med afasi (personer ute av stand til å snakke), i sær hjernen hos hans første pasient ved Bicêtre-sykehusetl, Leborgne, som fikk kallenavnet "Tan", p.g.a. av hans manglende evne til å ytre andre ord enn ordet "tan".
I 1861, ved post mortem-obduksjon, Broca avslørte at Tan hadde en lesjon p.g.a. syfilis i venstre hjernehalvdel.
[rediger] Personlig liv
Mot slutten av hans liv ble Broca innvalgt som livsvarig medlem av det franske senatet. Han var også medlem av Académie Française og mottok mange honorære utmerkelser fra mange fremstående utdannelsesinstitusjoner, både i Frankrike og i utlandet. Broca døde i Paris i 1880.
[rediger] Referanser
- Renato M.E. Sabbatini: The History of Psychosurgery. Brain & Mind, september 1997.
[rediger] Se også
- Brocas område (i hjernen)
