Olav Vigdeild
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olav Vigdeild hadde høvdingesete på Viktil, Frosta. Gården ligger omlag 2 km. sørvest for vikinghavna på Fånestangen, og det er grunn til å tro at Vigdeild var bruker av denne havna. Han levde på første del av 1200-tallet, var lendmann, og kanskje den største høvdingen Frosta har fostret.
Vigdeild var Hertug Skules mann og vårbelg, og kjempet mot Håkon Håkonson og birkebeinerne. Olav var blant annet fører for 14 langskip som sammen med Guttorm av Suderheim (Sørem på Leinstrand i Trondheim) skulle til Bergen vinteren 1239–40 for å ta kongen. På grunn av motvind og at rykte gikk foran dem over alt ble denne planen endret og de begynte i stedet å herje på Møre.
Etter disse herjingene ble han med Hertug Skule ned Gudbrandsdalen og ned til Nannestad, hvor det ble et slag ved Laaka, som de vant. Senere kom de i kamp med birkebeinerne i Vestre Strete i Oslo. Her flyktet vårbelgene, og kampen fortsatte på Halvard kirkegård. Olav flyktet videre inn i Lavranskirken og berget livet ved at Gaute fra Melhus spurte om han ville ha grid, noe Olav sa ja til. Henrik Ibsen skriver om dette i Kongs-Emnerne.
[rediger] Kilder
- Moksnes, Leif: Frostaboka (Bind 1), Frosta Historielag (1968)
- Tordsson, Sturla: Håkon Håkonssons saga
