Birkebeinerne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Maleriet Birkebeinerne av Knud Bergslien fra 1869 viser birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka som frakter den vesle Håkon Håkonsson til Nidaros i 1206.

Birkebeinerne (norrønt: birkibainar) var en opprørsflokk og politisk parti i borgerkrigstiden i Norge.

Navnet hadde de fått fordi de hadde så dårlig stell med fottøyet sitt, fattige og forkomne som de var, at de surret bjørkenever rundt føttene for å holde varmen.

Birkebeinerne var opprinnelig en opprørsflokk av småfolk som støttet opp om tronpretendenten Øystein Møyla på midten av 1170-tallet. Med kong Sverre kom birkebeinerene til makta i 1177, men fikk ikke full kontroll før valget av Sverres sønnesønn Håkon Håkonsson i 1217. Mindre strider holdt fram til 1223, og et siste opprør av Hertug Skule ble knust i 1240. Birkebeinerene satt med makta til 1319.

I moderne tid avholdes skirennet Birkebeinerrennet og sykkelrittet Birkebeinerrittet fra Østerdalen til Gudbrandsdalen hvert år til minne om ferden i 1206.