Norsk okkupasjonsberedskap i etterkrigstiden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norsk okkupasjonsberedskap i etterkrigstiden, tidligere kalt «Stay behind» med kodenavn ROC og senere kalt «Okkupasjonsberedskap» er betegnelser på det arbeide som det norske Forsvaret organiserte fra 1948, med umiddelbar målsetting å kunne gjennomføre evakuering, sabotasje og etterretning på norsk jord under en eventuell okkupasjon. Dette var en tid da den kalde krigen var kommet i gang og frykten for Stalins Sovjetunionen var påtakelig. Virksomheten skulle baseres på erfaringer som var gjort under annen verdenskrig.
Virksomheten ble organisert i såkalte nett med oppgaver innenfor etterretning, evakuering av nøkkelpersoner og sabotasje. Nettene fikk senere en felles oppbygging og betegnelsen «Stay Behind».
De norske «Stay Behind»-gruppene var del av et større hele. I ettertid er det særlig to begreper som er blitt stående som samlebegrep for disse hemmelige enhetene: Stay Behind eller - mer utbredt - Operasjon Gladio (etter den italienske varianten, som var den første som ble kjent i offentligheten). Slike grupper ble opprettet ca 1948 eller senere i Belgia (kodenavn SDRA8), Danmark (kodenavn Absalon), Frankrike, Hellas, Italia (Organizzazione Gladio), Luxembourg, Nederland (I&O), Portugal ( Aginter), Spania, Tyrkia ( Counter-Guerrilla) og Tyskland (TD BDJ), og likeså i nøytrale europeiske land som Finland, Sverige, Sveits (P26) og Østerrike (OWSGV).
Den delen av de norske virksomheten som dreide seg om sabotasje ble besluttet nedlagt i 1983. I løpet av de nærmeste årene ble alle lagre med våpen og utstyr, som var spredt rundt i Norge, trukket inn.
Til den faste staben i «Stay Behind» ble det først rekruttert folk med erfaring fra Annen Verdenskrig. Etter hvert rekrutterte man erfarne og betrodde offiserer med egnet militær bakgrunn til organisasjonens nøkkelstillinger. Betegnelsen «Stay Behind» ble endret til «Okkupasjonsberedskap». Til den landsomfattende del av beredskapsorganisasjonen har man rekruttert nordmenn med varierende bakgrunn.
Omfanget av, enkeltpersoners tilknytning til og i lang tid også selve eksistensen av «Stay Behind-gruppene» var hemmelig.
Fra 1971 ble utdanningen av feltpersonellet i stor grad knyttet til et eget utdannings- og øvingssenter hvor det har vært gjennomført en etterretningsmessig utdanning med utgangspunkt i en tenkt okkupasjonssituasjon. «Stay Behind» og senere «Okkupasjonsberedskap» har alltid vært underlagt Forsvarets etterretningstjeneste. Sjefen for Okkupasjonsberedskaporganisasjonen har rapportert om virksomheten til Sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste (SJE). SJE har igjen rapportert videre til Forsvarssjefen og Forsvarsministeren.
Eksistensen av de europeiske «Stay Behind»-grupper forble hemmelig frem til 1990. Da ble den første nasjonale forgreningen avdekket i Italia. Den hadde kodenavnet Gladio ( en italienisert form av Gladius, det latinske ord for et kort tveegget sverd). Den italienske regjering ble utsatt for skarp kritikk, og lovet å avvikle denne «hemmelige hær». Italias regjering hevdet til sitt forsvar at slike «hemmelige hærer» fantes eller hadde eksistert i alle andre vesteuropeiske land, og dermed tok det ikke lang tid før det ene etter det andre lands grupper ble avslørt.
