Mozilla Firefox

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mozilla Firefox (tidligere kjent som Phoenix, og så midlertidig som Mozilla Firebird) er en nettleser utviklet av Mozilla Foundation og hundrevis av andre frivillige.

Med Firefox håper Mozilla Foundation å utvikle en liten, rask, enkel og svært utvidbar nettleser (separat fra den større Mozilla-applikasjonssamlingen). Firefox har blitt hovedsatsingen for Mozilla-utviklingen og når man mener den er klar for det, vil den bli den offisielle nettleseren fra Mozilla-prosjektet, og inngå i en ny applikasjonssamling sammen med e-post-klienten Mozilla Thunderbird og den personlige informasjonsbehandleren Mozilla Sunbird.

[rediger] Historie

Firefox-prosjektet begynte som en eksperimentell gren av Mozilla-prosjektet av Dave Hyatt og Blake Ross. De oppfattet Mozillas nettleserprosjekt som preget av Netscapes kommersielle krav i for stor grad. I tillegg likte de ikke Mozillas fokus på å stadig legge til nye funksjoner, uten å ha noe reelt mål. Nåværende prosjektleder (desember, 2004) er Ben Goodger.

[rediger] Navnet

Prosjektet som ble Firefox startet som en eksperimentell gren av Mozilla-samlingen kalt «mozilla/browser». Prosjektets grunnleggere hadde opprinnelig som mål å skape den best mulige nettleseren for Microsoft Windows. Etter tilstrekkelig utvikling ble en førsteutgave lagt ut for offentlig testing i september 2002 under navnet «Phoenix».

Navnet «Phoenix» ble beholdt til 14. april 2003 da det ble endret på grunn av en varemerkekonflikt med BIOS-produsenten Phoenix Technologies. Det nye navnet – «Firebird» – fikk blandet mottakelse. Sent i april samme år bestemte Mozilla Foundation at nettleseren skulle refereres til som «Mozilla Firebird» for å unngå forvirring med databasetjeneren Firebird. Langvarig press fra åpen kildekode-miljøet tvang imidlertid frem enda et navneskifte, og den 9. februar 2004 ble Mozilla Firebird omdøpt til «Mozilla Firefox».

Dette navnet ble valgt for sin likhet til «Firebird», men også for sin unikhet i dataindustrien. For å forsikre seg mot at ikke enda et navneskifte skulle bli nødvendig, begynte Mozilla Foundation prosessen med å registrere «Firefox» som et varemerke i USA allerede i desember 2003 [1].

[rediger] Utvikling

Mozilla Firefox tar vare på kryssplattformegenskapene til den opprinnelige Mozilla-nettleseren ved bruk av brukergrensesnittspråket XUL. XUL gjør det mulig å utvide nettleseren gjennom bruken av temaer og «utvidelser» (som er Mozilla-lingo for plug-ins). Flere var bekymret over sikkerheten rundt installasjonsprosessen til disse utvidelsene, og da Firefox 0.9 ble sluppet, åpnet prosjektet Mozilla Update, en nettside med «godkjente» temaer og utvidelser. På denne måten forhindrer man effektivt at ondsinnede utviklere lett kan få innpass på mange tusen brukeres maskiner, men reiser samtidig et krav til brukerne om at man følger opp med oppdateringer til utvidelsene etter behov.

Bruken av XUL skiller Firefox fra andre prosjekter som bruker Mozillas Gecko-renderingsmotor, slik som Galeon, Epiphany, K-Meleon og Camino, som alle bruker spesielle grensesnitt tilhørende sine respektive plattformer.

Man ser for seg at fremtidige versjoner av Mozilla kommer til å bestå av Mozilla Firefox sammen med Mozilla Thunderbird, en e-post-klient bygget på lignende prinsipper som Firefox; å erstatte den nåværende alt-i-ett-applikasjonssamlingen kjent som «Mozilla» (tidligere kjent under kodenavnet SeaMonkey). Etterhvert kommer alt offisielt arbeid i Mozilla Foundation til å være fokusert på en enkeltstående nettleser og e-post-klient, men stiftelsen forventer at individuelle og kommersielle brukere kommer til å fortsette å vedlikeholde SeaMonkey-applikasjonssamlingen. Mozilla Firefox fjernet mye av egenskapene og mye av brukergrensesnittet fra SeaMonkey-samlingen, fordi man mente at disse delene var unødvendige for de aller fleste brukerne.

Forretnings- og IT-konsulentselskapet American Management Systems (AMS) kategoriserte i februar 2004 Mozilla Firefox (da Firebird) som et «Tier 1»-Open Source-produkt. Dette betyr at AMS anser nettleseren som best i sin kategori, risikofri og teknisk sett meget bra.

[rediger] Markedsaksept

Aksepten av Firefox i nettlesermarkedet har økt hurtig etter utgivelsen i november 2004, særlig sett i forhold til dominansen til Microsofts Internet Explorer. Forskjellige kilder rapporterte i november 2005 at Firefox hadde en global markedsandel på omtrent 9.4%. Firmaet XiTi ga ut en studie 25. september 2005 som ga Firefox en markedsandel på 15.15% i Europa. I følge Mozillas markedsføringskampanje har Firefox blitt lastet ned nesten 125 millioner ganger (pr. desember 2005).

Mye av populariteten til Firefox er et resultat av de mange sikkerhetshullene som er blitt oppdaget i Internet Explorer den siste tiden, slik at mange brukere ser seg om etter tryggere alternativer. Pressens positive omtale av Firefox har økt mye etter at Microsoft har brukt lang tid på å rette opp i kjente, alvorlige sikkerhetshull.

Populariteten kan sannsynligvis også tilskrives en aktiv markedsføringskampanje kalt «Spread Firefox» (Spre Firefox). Denne kampanjen oppfordrer sine brukere å legge til en «Get Firefox»-lenke på sine nettsider eller i sine e-poster, og de blir gitt «vervepoeng» som motivasjon. De 250 beste ververne er listet på en egen side. Det finnes også blogger og fora der man diskuterer ulike markedsføringsteknikker.

[rediger] Utvidelser

Mozilla Firefox har mulighet til å utvide funksjonaliteten med små tilleggsprogrammer. Noen av de mest populære utvidelsene finnes her:

• Adblock - tillegg som blokkerer reklame vha. regulære uttrykk.
• Sage - en RSS-leser.
• WebDeveloper - en nyttig utvidelse om man jobber med å utvikle websider.
• Smoothwheel - gjør scrolling av sider «mykere».
• Mozilla Calendar - støtter iCalendar.

[rediger] Eksterne ressurser

• Mozilla Firefox Offisiell produktside.
• SpreadFirefox.com Firefox grasrotkampanje.
• Mozilla Norge Norsk versjon av Firefox og brukerstøtte.

• Firefox installasjons- og brukermanual
• De offisielle Mozilla Firefox-foraene fra MozillaZine
• Mozilla Update Temaer og utvidelser

• Microsofts sikkerhetssjef bruker Firefox
• Sikkerhetsselskapet Secunias sikkerhetsmeldinger angående Mozilla Firefox
• Firefox Statistics Nedlastningsstatistikk og markedsandel fra forskjellige kilder.
• Xiti Markedsandel i Europa.

Linuxguiden: Den opprinnelige artikkelen fra linuxguiden.no finnes på Mozilla_Firefox. Teksten er lisensiert under GNU fri dokumentasjonslisens, og kan derfor brukes på Wikipedia.