BIOS

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

BIOS (Basic Input-Output System) er det programmet som kjøres når en datamaskin skrues på. BIOSens primære oppgave er å forberede maskinvaren slik at annen programvare lagret på ulike media (disketter, harddisk, CDer) kan lastes, kjøres og ta kontroll over datamaskinen. Denne prosessen er kjent som «booting» eller «oppstart».

BIOS kan også sies å være et kodet program som er lagret på en mikrochip, som gjenkjenner og kontrollerer forskjellige enheter som til sammen utgjør en datamaskin. Termen BIOS brukes kun i PCer, mens det i andre typer datamaskiner ofte kalles boot monitor, boot loader eller boot ROM.

Navnet BIOS er et akronym, men det kan også være et ordspill på det greske ordet βίος, som betyr liv.

[rediger] Hvordan BIOS starter

Når man slår på en datamaskin blir BIOS kjørt fra det innebygde flashminnet. På grunn av begrenset lagringsplass er vanligvis BIOS komprimert, og derfor dekomprimerer programmet seg selv og legger seg i maskinens hovedminne, slik at det kan kjøres derfra. Deretter sjekker BIOS at den nødvendige maskinvare er koblet til. (Dette kan for eksempel være RAM og grafikkort). Enkel feilsjekk utføres også av hovedkortet.

[rediger] BIOS som firmware

BIOS blir noen ganger kalt firmware, fordi den er en integrert del av en datamaskin. Før 1990 lå BIOS i ROM-brikker, og kunne ikke endres. Etterhvert som BIOS ble stadig mer komplisert, og nødvendigheten for oppdateringer vokste, ble BIOS-programvaren lagret på såkalte EEPROM, eller flash-minnebrikker. Fordelen med slike brikker er at de enkelt kan oppdateres av brukeren. Fordi en feil under BIOS-oppdatering, eller en feil i selve oppdateringen, kan føre til ustabilitet har enkelte hovedkort også en ekstra BIOS, kalt «Dual BIOS», som benyttes om den primære BIOSen ikke kan leses eller benyttes. Maskinvarefabrikanter utgir stadig BIOS-oppgraderinger for å oppgradere sine produkter, øke kompabilitet og/eller fjerne bugs.