Montanisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Montanismen var en kristen retning som oppsto i det 2. århundre. Bevegelsen ble dannet rundt Montanus, som døde okring 170.
Montanus og de to kvinnene Prisca og Maximilla hevdet å få åpenbaringer mens de var i en slags ekstase. De sa at Jesus snart skulle komme tilbake og at man skulle forberede seg på det. Montanittene forkynte at det skulle bli opprettet et nytt Jerusalem i nærheten av Pepuza i Lilleasia, ikke langt fra det nåværende Ankara. De skal ha lagt sterk vekt på moral og skal ha sagt at martyrdommen er den høyeste dyd.
Montanittene vant mange tilhengere i Lilleasia. Til tross for at de møtte motstand fortsatte de å eksistere en lang stund etterpå og nevnes helt frem til 500-tallet. En av de mest kjente montanistene var teologen Tertullian.
[rediger] Se også
- Tertullian
- Den hellige Ånd
