Lorenzo de' Medici
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lorenzo de' Medici (1. januar 1449 - 8. april 1492) var en florentinsk statsmann, medlem av den betydningsfulle Medici-familien, sønn av Pietro I Medici og sønnesønn av Cosimo de' Medici.
Etter farens død i 1469 styrte Lorenzo Firenze, den mest betydningsfulle av de italienske statene, sammen med sin yngre bror, Giuliano, inntil 1478. Dette året forsøkte hans motstandere med støtte av pave Sixtus IV å velte Medicienes styre. Opprøret mislyktes, men Giuliano omkom. Lorenzo var heretter enehersker inntil sin død i 1492. Skulpturene på hans gravsted i San Lorenzo-kirken er skapt av Michelangelo.
Lorenzo, som selv skrev dikt, var en stor mesén og støttet mange av renessansens kunstnere. Michelangelo ble medlem av kretsen omkring Lorenzo, og han ble inspirert ved studiet av Lorenzos antikke skulpturer. Også Leonardo da Vinci ble støttet av Lorenzo. Macchiavelli kalte Lorenzo Medici «den største beskytter av litteratur og kunst som har vært». Lorenzo bærer tilnavnet il Magnifico («den prektige»).
To av hans sønner ble senere paver. Hans andre sønn, Leo, tok navnet Leo X, og hans adoptivsønn Giulio (som var uekte sønn av hans drepte bror) tok navnet Klemens VII.
Piero, hans første sønn, forødte farens formue og bragte sin fars hus til fall.
Med Medici-klanen rivaliserte familien Sforza, hvor Francesco var den mest kjente person.
