Livbåt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Livbåt betegner mindre båter ombord i skip, båter, fiskefartøy, faste og flytende installasjoner til havs laget med tanke på evakuering i nødsituasjoner. Man skiller mellom konvensjonelle og frittfall livbåter.
En konvensjonell livbåt var en åpen robåt eller seilbåt laget i tre. Den var gjerne ekstra solid bygd, blant annet med tettere spanter enn vanlige båter. Dessuten ble oppdriften sikret med lufttanker og innebygde flytelegemer.
I en periode var romaskin populært til fremdrift, spesielt for livbåter på passasjerskip med et stort antall uerfarne roere. Romaskin var også et alternativ til seil og motor. I dag er motordrift det primære og livbåtskrog lages av metall, bl. a. aluminium. Utviklingen har videre gått fra åpne til overbygde båter. En livbåt kan være opphengt i daviter som svinges ut fra skipssiden før låring.
På tørrlastskip, tankskip og installasjoner i petroleumsvirksomhet hvor alle potensielle brukere har gjennomgått opplæring og er profesjonelle brukere med de nødvendige sertifikater, er livbåtene gjerne av frittfall type. Disse er montert i ramper med stuphøyde opp til 40 meter. Under sjøsetting kan baugen på disse båtene skjære ned til 15 meters dyp.
Et alternativ og supplement til livbåt blant annet på fritidsbåter, lystbåter og havseilere, kan være redningsflåte eller gummibåt. En variant av livbåt er MOB-båt.
Livbåter og redningsutstyr som skal brukes til evakuering av skip er underlagt SOLAS-konvensjonen (Safety of life at Sea) som er en FN-konvensjon vedtatt i 1948.
Både en konvensjonell innelukket og en frittfall livbåt skal etter de kravene som gjelder i dag (2005) blant annet ha en minimumshastighet på 6 knop, drivstoffkapasitet for minimum 24 timers gange og tåle å være helt omsluttet av flammer i 10 minutter uten at temperatur og luftkvalitet inne i båten blir uakseptabel.
For liknende båter som ikke primært er laget med tanke på evakuering, se redningsbåt.
