Seil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Seil er tøy-, duk eller materialstykker som skjæres og settes sammen i hht aerodynamiske prinsipper for at skip, båter og andre farkoster skal kunne bruke vind som fremdriftskraft. Vi antar at seil er brukt på båter og skip gjennom 6 000 til 7 000 år.

Det er viktig at seil har lav vekt og er lette å håndtere. Materialet må ha høy strekk- og krympemotstand, formbestandighet og tetthet. Det må ta opp minst mulig vann og overflaten må være glatt.

Opprinnelig ble seilduk laget av lin. Midt på 1800-tallet kom seil i bomull i bruk. 100 år senere dukket de første kunstfibrene opp, først i form av polyester.

Fordelene med linseilene var at de hadde høy fasthet når de ble våte av sjøsprøyt eller regn. Men bomullsseilene var lettere og mer formbestandige. De gjorde det mulig å gå høyere opp mot vinden og dermed ta seg raskere frem. Bomullsseil ble første gang sett i bruk i Europa på kappseilingsskonnerten SS «Amerika» i 1851.

En fagmann som kan lage seil kalles seilmaker.

[rediger] To hovedtyper seil

Råseil og sneiseil er to hovedtyper av seil. Råseil er normalt stilt tverrskips, mens sneilseil står langskips. Råseilet er kjent fra vikingskip. Råseilet var lite effektivt i motvind og det ble derfor forlatt.

Fra råseil er utviklingen gått via latinerseil, spriseil og gaffelseil til dagens seil som på de fleste moderne båter utformes og kombineres på en måte som kalles Bermudarigg.

Seilutviklingen har de seneste årene dreid seg dels om utvikling av materialer, blant annet kevlar og mylar, dels om utvikling av datasystemer for konstruksjon og produksjon av seil som gir maksimal effekt.

På veteranskip og kopier av eldre båttyper brukes fortsatt seil i lin og bomull.

[rediger] Sammensetning av seil

Den kombinasjonen av master og seiltyper som er valgt for en båt kalles rigg. Seilskip typebestemmes gjerne etter riggens utforming: Fullrigger, brigg, bark, skonnert og slupp, for å nevne noen.

Bermudariggen som er dominerende på dagens lystbåter og kappseilingsbåter har to karakteristiske seil, begge trekantede. Det er storseil og fokk. To av sidene på storseilet, masteliket og bomliket er festet til henholdsvis masten og bommen. Den tredje siden, akterliket, holdes oppe i en svak bue ved hjelp av smale spiler som ligger i spileposer. Det hører også et forseil til denne riggen, en fokk. Dette seilet kan være laget i forskjellige størrelser, tilpasset varierende vindforhold. Den minste varianten kalles stormfokk, så kommer krysserfokk (mindre eller normal) og genoa (stor).