Laks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Laks
Laksesmolt
Vitenskapelig(e) navn:	Salmo salar
Norsk(e) navn:	laks
Hører til:	laksefamilien, Protacanthopterygii, egentlige beinfisker
Habitat:	anadrom
Utbredelse:	Nord-Atlanteren og tilstøtende elver

Laks forekommer langs hele norskekysten. Hannlaksen kan bli opptil 1,5 m lang, og veie opptil 40 kg. Hunnlaksen blir noe mindre.

Nesten all laks er anadrom, hvilket vil si at den er avhengig av ferskvann for gyting, klekking og den første delen av livet, og av havet for oppveksten. Når laksen er blitt 2–5 år vandrer den fra elven og ut i havet. Samtidig vandrer den gyteferdige fisken, som har vært i havet i 1–4 år, opp i elvene for å gyte. En finner dog noen få arter relikt laks som ikke forlater elvene.

[rediger] Sportsfiske

Laksen er en av våre mest ettertraktede sportsfisker. Laksefiske i elvene er mest populært, og foregår stort sett med flue, sluk og mark som agn. Reke er nå tillatt som agn i bare noen få elver/vassdrag. Både hav- og elvefiske etter laks er regulert ved lov.

Laksefiske gir et viktig bidrag til turisme, friluftsliv og inntekt for grunneierne.

De lakseelvene som gir årlig størst oppfisket kvantum er Tana-elven, Namsen og Orkla samt Gaula.

[rediger] Oppdrett

I oppdrettsprosessen tas rogn og melke fra gyteferdig laks. Befruktningen gjøres i små tanker eller bøtter, i laboratorium, ved fysisk å blande rogn med melke. Etter inkubasjon, "rugetid", klekkes yngel, som fôres opp i store tanker til den er blitt så stor at den smoltifiserer. (65-130 gram) Smoltifiseringa kan også i stor grad styres med lys, siden smolten gjerne vil bli smolt på våren. Med sommeren foran seg vet smolten at den har god tilgang på mat og gode temperaturer i havet. Smoltifisering er en metamorfose der laksen tilpasser seg livet i havet både på utsiden(skifter farge)og på innsiden.(tilpasses saltvann)Fra rogna befruktes til man har en sjøklar smolt, kan det ta så lite som 10 mnd. Som smolt kan laksen settes ut i merder, flyteenheter med nett. Her fôres fisken til den når slaktevekt, oftest fra 3,5 til 6 kg, avhengig av hva markedet krever.

[rediger] Næringsmiddel-industri

Oppdrett av laks er en av Norges største og viktigste næringer, og Norge er en verdensledende eksportør av fersk og frossen laks. Oppdrettsanleggene ligger langs norskekysten, fra Stavanger i sør til Kirkenes i nord. De senere år har denne næringen kommet i konflikt med kystfiskerne og med grunneierne til lakseelvene, siden rømt oppdrettslaks skader den opprinnelige laksestammen.

Chile er også en dominerende lakseeksportør, som først og fremst forsyner USA med frossen laks. I Europa produseres også noe laks i Skottland, som i motsetning til Norge er medlem av EU og dermed kan opprette tollbarrierer.

De største oppdrett-selskapene er Pan Fish, Cermaq, Lerøy Seafood og Domstein. Det foregår omfattende restrukturering i næringen gjennom oppkjøp av bedrifter, for eksempel har Pan Fish nylig kjøpt Fjord Seafood og Marine Harvest.

[rediger] Miljø forurensning

Oppdrett av laks påvirker miljøet på mange måter. Naturen forurenses fordi laks rømmer fra mærene, fôr lekker ut til fjorden og medisin løses i havvannet og tas opp av organismer utenfor mærene. Anleggene bidrar også til en ren visuell forurensing, med store ringer og flåteenheter ute på havet. Videre inkluderer oppdrett mye infrastruktur, biler og båter brukes til frakt, noe som bidrar til forurensning.