Rogn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Rogn | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Sorbus aucuparia |
| Norsk(e) navn: | rogn |
| Hører til: | eplefamilien, rosefamilien, Rosales |
| Habitat: | skogbryn og som pionertre |
| Utbredelse: | hele Europa unntatt middelhavslandene og Alpene |
- Rogn har flere betydninger.
Rogn er et løvtre som hører til rosefamilien. Navnet kommer fra norrønt «reynir», som har sammenheng med fargen rød.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
[rediger] Vekstform
Rogn vokser som pionertre og i skogbryn over hele Europa, bortsett fra i middelhavslandene og i Alpene. Treet er utbredt over hele Norge, opp til 1500 moh. i sør. Det vokser i alle jordtyper, fra våt og sur jord til næringsfattig sandjord. Rogna er lyskrevende, tåler mye vind, og kan bli opptil hundre år gammel.
Treet kan bli opptil ti meter høyt, avhengig av klima. Langs kysten og i fjellet kan rogn også finnes i buskeform. Unge trær er slanke og kjegleformet i kronen, men etter som de blir eldre blir de mer avrundede og buskete. Dette er fordi treet gjerne mangler egentlige toppskudd. Bladene er taggete og smale og sitter parvis sammen. Treet feller bladene om høsten. Barken er brun og glatt, men på eldre trær kan den sprekke opp.
[rediger] Blomster og bær
Rogna har tallrike hvite blomster i en halvskjerm som blir til små, eplelignende bær. Blomstene har en sterk, stram lukt som tiltrekker seg fluer, men lukten rekker ikke langt fra treet, slik som den søtlige lukten fra for eksempel syrin og kaprifolium gjør.
Når bærene blir modne på høsten får de en rødoransje farge. Skallet er mykt og tynt, og bæra er sure. Men fugler som trost og sidensvans liker smaken, og sørger for at frøene blir spredt omkring. Unge rognetre kan vokse så godt som overalt; På tak, murer, i fjellvegger og i kronene eller stubbene av gamle trær.
[rediger] Bruk
Rogn blir brukt i treforedlingsindustrien og som fyringsved. Rogneveden er hard og seig, og egner seg godt som dreieemne og som skaft til forskjellige verktøy og redskap. Tidligere ble rogn også brukt til å lage ski. Barken kan brukes til garving, og ble i tidligere tider også brukt som dyrefôr.
Rognebæra er sure, men kan likevel brukes i til for eksempel rognebærgelé. Frysing av bæra minsker noe av surheten, men senker også innholdet av pektin, slik at de blir mindre egnet til gelélaging.
[rediger] Annet om rogna
- Rogna skulle ha sterke magiske krefter, og er blitt brukt som tuntre i både Skottland og Finland som vern mot alt vondt.
- I norrøn tid var treet viet til guden Tor, og det opptrer i flere forskjellige sagn.
- Rognebær skal være en viktig ingrediens i brennevinet Gammel Dansk.
- Tidligere ble rognebær brukt som urindrivende middel, og mot nyrestein og skjørbuk.
- Hjortedyr, som for eksempel elg, spiser gjerne barken, tynne kvister og blad av rogn.
- Rogn er kommuneblomsten til Skaun kommune i Sør-Trøndelag.
- Fram til 1800-tallet, da man begynte med skogplanting, var rogna det eneste treslaget på Jæren.
