La grande armée
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
La grande armée (fransk for den store arméen) var Napoleons armé. Den fikk navnet la grande armée i 1805, da Napoleon samlet 200 000 mann til invasjonen av England. Invasjonen ble oppgitt, men arméen vant store seire ved Austerlitz 1805, Jena-Auerstedt i 1806 og ved Friedland i 1807, da de østerrikske, prøyssiske og russiske arméene nesten ble tilintetgjort. Da Frankrike deretter fikk flere soldater og sendte folk til Spania, begynte man å få problemer. Østerrike (men ikke Preussen) erklærte krig igjen i 1809. La grande armée (300 000 mann) lyktes nok en gang å beseire Østerrike (Napoleons rike nådde sin største utstrekning), men da halve den franske arméen stod fast i Spania, var Frankrikes militære styrke sterkt svekket.
I 1812 disponerte armeen over 667 000 mann, 170 000 hester og 30 000 vogner. Midtsommeren 1812 gikk armeen over grensen til Russland – 7000 mann kom tilbake seks måneder senere. Napoleon kunne mobilisere flere hundre tusen nye soldater i løpet av mneer, men den nye la grande armée var langt fra like erfaren og stor som den tidligere og møtte sin undergang ved Leipzig i 1813. Det ble den endelige slutten for la grande armée. Den nye armeen som ble beseiret ved Waterloo i 1815 kalles armée du nord, ikke la grande armée.
