Kolossen på Rhodos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kolossen på Rhodos, som sannsynligvis ikke sto med en fot på begge sider av havnen som vist her.

Kolossen på Rhodos var en enorm statue av den greske guden Helios som ble reist på Rhodos, den østligste av greske øyer i Egeerhavet, i det 3. århundre f. Kr. Statuen hadde omtrent samme størrelse som Frihetsgudinnen i New York, USA, men var plassert på en lavere plattform. Kolossen på Rhodos var ett av verdens syv underverker.

[rediger] Beslutningen om å bygge statuen

Alexander den store døde i ung alder i 323 f.Kr uten å makte å utpeke en etterfølger. I kampene som etterfølgte Alexanders død mellom hans generaler, den såkalte Diadochienes krig, endte med at tre av dem delte opp hans imperium i Middelhavsområdet.

Under krigshandlingene hadde øya Rhodos vært på Ptolemys side og da Ptolemy etter hvert tok styringen over Egypt, dannet de en allianse som kontrollerte det meste av handelen i det østlige Middelhavet.

En annen av Alexanders generaler, Antigonus, mislikte utviklingen sterkt. I 305 f.Kr. fikk han sin sønn Demetrius, som nå var blitt en berømt general på egne vegne, til å invadere Rhodes med en hærstyrke på 40 000 mann. Byen var sterkt befestet og Demetrius måtte bygge en serie med store beleiringstårn for å komme over bymurene. Den første ble montert på seks skip, men det blåste overende i en storm før det kunne bli brukt. Han forsøkte på nytt med ett som var enda større, Helepolis, og som var landbasert, men rhodesierne forsvarte seg med å oversvømme området foran tårnet slik at det ikke kunne bli rullet fram mot murene.

I 304 f.Kr. sendte Ptolemy en flåte av skip til Rhodos og Demetrius’ arme kom seg unna i et hastig tempo, så hastig at de etterlot det meste av utstyret sitt. Til tross for fiasko fikk Demetrius likevel kallenavnet Poliorcetes, «byenes beleirer», av hans etterfølgere andre steder. For å feire seieren besluttet rhodesierne å bygge en gigantisk statue av deres guddommelige beskytter, solguden Helios. Konstruksjonen ble overlatt til Chares, en innfødt på Rhodos, og som hadde erfaring med store statuer fra før. Hans lærer, den berømte skulptøren Lysippus hadde reist en 18 meter høy statue av guden Zevs. Tidligere, 435 f.Kr. hadde Phidias reist en 12 meter høy statue av Zevs i Olympia og som ble betraktet som den mest berømte skulptur i den greske antikken. Det var med andre ord stor prestisje knyttet til kombinasjonen guddommelig motiv og storslått størrelse.

[rediger] Byggingen og statuens videre skjebne

Kolossen på Rhodos, slik den ble tenkt på en gravering fra 1500-tallet ved Martin Heemskerck i hans serie av verdens syv underverker.

Oldtidens opptegnelser, som er noe selvmotstridende, beskriver konstruksjonen ved at den ble bygget i flere steinkolonner eller i tårn av steinblokker som byggets indre. Den ble reist på en 15 meter høy sokkel av hvit marmor i nærheten av innløpet til havnen, muligens på en molo (bølgebryter) ved havnen. Jernbjelker ble drevet inn i steintårnene og bronseplater ble festet til bjelkene og dannet ‘huden’, statuens ytre flater. Mye av materialene var blitt smeltet ned fra de våpen som Demetrius’ hærstyrker hadde etterlatt seg, og det etterlatte beleiringstårnet ble brukt som stillas rundt konstruksjonen. De øverste delene ble bygget ved å bruke en rampe fra bakken. Statuen i seg selv ble over 34 meter høy.

Konstruksjonen ble ferdigstilt i 282 f.Kr. etter 12 år. Statuen sto dessverre bare i knappe 56 år før Rhodos ble rystet av et jordskjelv i 226 f.Kr. Statuen brakk ved kneleddene og falt mot land. Potolemy III tilbød seg å betale for å gjenreise statuen, men et svar fra et orakel gjorde rhodesierne redde for at de hadde fornærmet Helios med hovmod og de avslo tilbudet. Restene lå på bakken i over 800 år, og selv restene var så imponerende i seg selv at mange reiste dit for å se på dem. Plinius den eldre skrev at få mennesker kunne greie å favne armene rundt statuens tommel og at selv hver av fingrene var større enn de fleste statuer.

I 654 e.Kr. erobret en arabisk hærstyrke under Muawiyah I øya Rhodes, og, i følge kronikøren Theophanes, ble restene av statuen solgt til reisende handelsmann fra Edessa. Denne fikk statuen brukket opp i mindre deler og fraktet som skrapmetall på ryggen av 900 kameler til sitt hjem. Deler av statuen fortsatte å dukke opp for salg i årene etter ved at de ble funnet langs karavaneruten.

[rediger] Myten

Mange gamle illustrasjoner (øverst) viser statuen med en fot på begge sider av havnen slik at skip kunne seile mellom beina. William Shakespeare i teaterstykket Julius Cæsar (II, i 136-8) lar Cassius si til Cæsar selv:

«Why man, he doth bestride the narrow world

Like a Colossus, and we petty men

Walk under his huge legs and peep about

To find ourselves dishonourable graves.»

Kolossen som står med begge bein på hver side av havnen er derimot en fantasi fra senere beskrivelser.

[rediger] Kolossen i moderne tider

Det har vært mye debatt i moderne tid om Kolossen skulle gjenbygges. Tilhengerne har pekt på økt turisme, mens motstanderne har pekt på de store økonomiske omkostningene, over 100 millioner euro. Ideen har dukket opp mange ganger siden 1970-tallet, men på grunn av manglende bevilgninger har arbeidet aldri kommet i gang. Konkrete planer for Kolossen har eksistert siden 1998 av den gresk-kypriotiske kunstneren Nicolas Gotziamanis.

En moderne referanse til statuen finnes i sonetten «The New Colossus» av den amerikanske poeten Emma Lazarus (1849 – 1887) som sier

«Not like the brazen giant of a Greek fame,

With conquering limbs astride from land to land»

I diktets begynnelse sammenligner Lazarus Kolossen på Rhodos med dagens Frihetsgudinne i New York. Dette diktet ble plassert på en bronseplate i Frihetsgudinnen i 1903.