Kjemisk krigføring

Kjemisk krigføring er krigføring og militære operasjoner hvor man bruker kjemiske gifter for å drepe og såre fienden eller sette ham ut av funksjon.

Kjemisk krigføring skiller seg fra bruken av konvensjonelle våpen og atomvåpen ved at den ødeleggende virkningen ikke baserer seg på eksplosiv kraft. Bruken av levende organismer, som anthrax og miltbrann, betraktes ikke som kjemisk krigføring, men som biologisk krigføring. Bruken av giftige stoffer (toksiner) som produseres av levende organisker (som f.eks. saxitoxin og botulinum toxin) regnes derimot som kjemiske våpen.

Kjemiske våpen klassifiserer av FN som masseødeleggelsesvåpen, og både produksjon og lagring er forbudt i henhold til Kjemivåpenkonvensjonen fra 1993.

Innhold

1 Kjemiske stridsmidler
2 Kriger hvor kjemiske våpen har blitt brukt
3 Kilder
4 Eksterne lenker

[rediger] Kjemiske stridsmidler

Kjemikalier som brukes i krig/terror kalles kjemiske stridsmidler. De er ofte i gassform ved romtemperatur eller er en væske som fordamper lett.

Kjemiske stridsmiddel klassifiseres etter hvilke effekter de har på et menneske.

Nervegasser er kanskje den mest kjente gruppen av kjemiske stridsmiddel og de absolutt farligste. Dette er forbindelser som virker inn på nervesystemet vårt, ved å binde seg til acetylcholinesterase og hemme dette enzymet. Dette fører til at neurotransmittoren acetylcholin ikke brytes ned og synapsen får en stadig strøm av inpulser. Pasienten får pustproblemer, kramper, brekninger ol. Forbindelser som hører til denne gruppen er Tabun (GA), Sarin (GB), Soman (GD) og VX.

Hudstridsmidler er varige væskeformige stridsmidler som angriper huden. Forbindelser er sennepsgass (HD) og lewisite. De er mye mindre giftig enn nervegassene. Hudskadene vil i starten ligne på brannsår og etterhvert kan det oppstå blemmer.

Kvelegasser er dødelige stridsmidler som kun virker gjennom åndedretten. De kan i store konsentrasjoner gi skader på lunger og luftveier. De viktigste forbindelsene i denne gruppen er fosgen, defosgen og klorpikrin.

Blodgasser som blir tatt opp i kroppen virker på cellenes evne til å ta opp og omsette oksygen. De to viktigste forbindelsene er blåsyre og klorcyan.

De to siste gruppene er irriterende gasser som CS-gass og ulike psykokjemiske forbindelser.

[rediger] Kriger hvor kjemiske våpen har blitt brukt

Norske soldater øver på kjemisk krigføring under en øvelse i 1983

Den italiensk-etiopiske krigen (1935–1936) så bruk av sennepsgass av italienske styrker
Første verdenskrig (1914–1918) hadde bruk i stor skala
Iran-Irak-krigen (1980–1988) så bruk av nervegass
Anfal-kampanjen mot kurdiske opprørere i Irak 1982-1988; utstrakt bruk av flere kjemiske stridsmidler mot sivilbefolkningen.