Prehistorisk krigføring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Med prehistorisk krigføring menes krigføring før skrivekunsten, statsdannelser og andre større sosiale strukturer.

Når krigføringen tok til er fremdeles et emne under debatt. Man har funnet neandertalere med spydspisser fast i skjelettet, men ingen indikasjoner på at det var annet enn drap. Ikke før buen var oppfunnet finner man hulemalerier som viser grupper av mennesker i kamp med hverandre.

Fortifikasjoner og bymurer kunne brukes både til forsvar og som beskyttelse mot oversvømmelser og ville dyr. De tidligste vi kjenner er i Jeriko, bygget rundt 8000 f.Kr.. Maoriene på New Zealand satte også opp tusenvis av befestninger, i en periode hvor det var nær kontinuerlige kamper på øyene. Disse viser at det var en betraktelig sosial orden til stede, noe som tyder på at de kan ha kunnet bedrevet organisert krigføring.

Størrelsen på prehistoriske arméer er under debatt. De som ikke aksepterer tanken på prehistorisk krig argumenterer at folketettheten var for lav til å tillate noe annet enn streifende gjenger på et par dusin menn. Dette støttes av Amarna-brevene, som beskriver at 20 bevæpnede mann var i stand til å terrorisere byer i et helt område.

Bevæpningen i periodne var først klubber og spyd, senere slynger og buer. Man har funnet våpen av kobber, men kobberets egenskaper tyder på at de har hatt seremoniell funksjon.