Kemal Atatürk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mustafa Kemal Atatürk (Kemal Paşa), i Norge også kjent som Atatyrk, ble født i Selanik i dagens Hellas (den gang en del av Det osmanske riket) den 12. mars 1881 og døde pga. sykdom den 10. november 1938.
I moderne tyrkisk historie regnes Atatürk for å være den største reformisten og tyrkiske helten. Han grunnla den tyrkiske republikken rett etter Første verdenskrig og ble også landets første folkevalgte president.
Atatürk var en dyktig militærleder og nasjonalistisk talsmann, som samlet folket og kjempet tappert mot grekerne og engelskmennene under og rett etter første verdenskrig. Kort tid etter startet han en tyrkisk nasjonalistisk bevegelse i Ankara. Han fikk Sevresfreden revidert til Tyrkias fordel, avsatte sultanen i 1922 og ble valgt til president i 1923. Selv om han var en troende og praktiserende muslim, lot han kalifatet bli oppløst og gjorde Tyrkia til et sekulært land. Han likte Islam som en religion, men mente at islam og andre religioner ikke måtte blandes inn i politikk. For å bli kvitt arabisk, persisk og europeisk innflytelse, byttet han det arabiske alfabetet med en tyrkisk versjon av det latinske alfabetet, og han skiftet tidligere dagligdagse arabiske ord og uttrykk ut med tyrkiske ord. Han fikk bygget mange jernbaner, veier, skoler og forskningssenter, og på mange måter moderniserte han Tyrkia. Ankara, i kjernen av Tyrkia, ble republikkens nye hovedstad.
Atatürk var en svært spesiell mann. På sitt typiske, særegne vis, lot han fezen (det tradisjonelle osmanske hodeplagget) bli forbudt å bære, fordi han så på den som et symbol på føydalisme. Atatürk selv gikk alltid med dress og hatt av europeisk type, og insisterte på at alle tyrkere skulle gjøre det samme.
I og med at han var en dyktig leder og ble valgt gjennom folkeavstemning, finnes det likevel noen som mener at han styrte diktatorisk eller påstår at han var en diktator. Men blant tyrkerne har han alltid blitt respektert, og hans ideer kalles kemalisme og utgjør nesten Tyrkias grunnlov. Overalt i Tyrkia er det mulig å se skulpturer, malerier og bilder av han. Disse kom først etter hans død. Den tyrkiske lira er preget av hans ansikt, sådan er de fleste tyrkiske frimerker og bøker også.
Arven etter Atatürk er tydelig i dagens tyrkiske militære styrker, som er preget av nasjonalistisk ledelse og har som sitt mål å beskytte Tyrkia såvel mot prestestyre som mot å bli kontrollert av andre land. Men kemalistiske offiserer har to ganger (i 1960 og 1980) med begrunnelse i Atatürks lære initiert militærkupp mot sitt eget lands styresmakter og kalt det bekjempelse av politisk korrupsjon. Dette har naturligvis skapt frykt hos myndighetene, og selv dagens moderat muslimske regjering er nødt til å trå meget varsomt når det gjelder følsomme tema som Kypros og kurdere, for ikke å fornærme kemalistiske krefter i det militære. Kemalistenes uuttalte militære trusler mot sin egen nasjons ledere gir dem en makt over Tyrkias politikk som har blitt en av grunnene til at Tyrkia ikke har kunnet bli godtatt som medlem i Den europeiske union, selv om deres innflytelse og posisjon er blitt betydelig svekket under dagens regjering.
