Karl Straube
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Montegomery Rufus Karl Siegfried Straube (født 6. januar 1873, død 27. april 1950) var en tysk organist, kordirigent og pedagog.
Straube var født i Berlin. Etter å ha lært å spille orgel av Heinrich Riemann reiste han på konsertturné i Europa fra 1894 til 1897, og ble etter hvert ganske kjent. I 1897 fikk Straube jobben som organist i domkirken i Wesel, før han var organist i Tomaskirken i Leipzig i 1902. Her spilte han en viktig rolle under «gjenoppdagingen» av Johann Sebastian Bach sin musikk. Fra 1907 var Straube professor i orgelspilling på Leipzig-konservatoriet, og fra 1918 var han kantor i Tomaskirken.
Straube var en nær venn av Max Reger, som han hadde møtt i ungdomstiden, og urframførte mesteparten av Reger sine orgelverk. Det var sagt at Reger, for å sette Straube på prøve, med vilje la inn «umulige» tekniske vanskeligheter i musikken, men at Straube hver gang mestret det.
Straube sin orgelstil fikk stor innflytelse på norske organister, gjennom elevene Arild Sandvold og Ludvig Nielsen. Jan Bender, Hermann Keller, Heinrich Fleischer og Michael Schneider var også blant de mange som lærte å spille orgel av Straube.
