Kantor
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tittelen kantor (av latinsk canere, «synge») har flere, liknende betydninger.
- Kantor betegner innen kristendommen en leder for et kirkekor.
- I Den norske kirke har en kantor det overordnede musikalske ansvaret i menigheten. Tjenesteordningen sier at kirkemusikktjenesten har som formål å gi menigheten et musikalsk uttrykk i gudstjeneste og øvrig menighetsliv. Kirkens kantorer er forpliktet på de planer og prioriteringer menighetsrådet fastsetter i samråd med kirkelig fellesråd. For å bli kantor i Den norske kirke kreves 4 års kirkemusikalsk utdanning. Det skjer imidlertid ofte at søkere på en kantorstilling ikke har kantorutdanning. Da kan det ansettes andre kvalifiserte søkere, som får tittelen organist.
- I jødisk sammenheng betegner kantor en vanligvis profesjonell forsanger eller solist i synagogen (synonym: hazzán).
Denne artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
