Kalmarkrigen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kalmarkrigen er en krig utkjempet mellom Danmark-Norge og Sverige i årene 1611-1613, på grunn av Sveriges forsøk på å bryte Danmark-Norges monopol på handelen med Russland. Eneste større slag ble utkjempet i juni 1611, hvor den svenske hær ble beseiret ved Kalmar. Men i 1612 foretar Gustav II Adolf et fryktelig hærtog i Skåne. Ikke mindre enn 24 kirkesogn samt kjøpstaden Væ plyndres og brennes. Den nye svenskekongen ble derefter beseiret av Breide Rantzau og den skånske adelsmann Anders Bille ved Vidstsø (Vittsjö), og unnslapp med nød og neppe med livet i behold. Kong Christian IV oppfordret derefter de overlevende mennesker i Væ til å bosette seg i den planlagte festningsby Christianstad, som skulle bli en «lås for Skåne». I januar 1613 underskrev Danmark og Sverige en fredsavtale ved Knærød. Resultatet av krigen var at Danmarks stilling som den førende nasjon i Norden ble slått fast, og svenskene måtte betale en stor krigsskadeerstatning.
[rediger] Eksterne lenker
- Nye Bidrag til Kalmar-Krigens Historie (fra Norske Samlinger, bd. 2)
