Jakob I av Skottland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jakob I (født 10. desember 1394, død 21. februar 1437) var konge av Skottland fra 4. april 1406 til sin død. I perioden fra 1406 til 1424 var han bare nominell konge.

Han ble født på Edinburgh Castle, og var sønn av Robert III av Skottland og Annabella Drummond. I 1402 sultet hans eldre bror David ihjel i fengsel i Falkland. Før farens død i 1406 ble han sendt til Frankrike av hensyn til sin sikkerhet.

Under reisen til Frankrike ble prinsen tatt til fange av engelskmennene, og overlevert til Henrik IV. Den engelske kongen krevde en løsesum for ham. Robert III skal etter sigende ha dødd av sorg over at sønnen ble tatt. Da Robert døde ble hans bror Robert Stewart, 1. hertug av Albany regent. Han skyndte seg overhodet ikke med å betale løsepengene for sin nevø. Han var dog rask med å sikre løslatelsen av sin sønn Murdoch, som hadde blitt tatt til fange under slaget ved Homildon Hill. Jakob ble sittende i fangenskap i England de neste atten årene. Henrik IV lot ham få rimelig gode forhold, blant annet på Windsor Castle og forskjellige herregårder utenfor London. Gutten fikk også en utdannelse mens han satt i fangenskap. Forskere mener at han i den perioden skrev verket The Kingis Quair, en allegorisk romanse som regnes som et av de tidligste store verker i skotsk litteratur.

Da onkelen døde i 1420 ble løsesummen på 40 000 pund endelig betalt, og i 1424 kunne Jakob endelig vende hjem til Skottland, et land i kaos. Han hadde med seg en dronning: Under fangenskapet hadde han falt for Joan Beaufort, en kusinne av Henrik VI, og 2. februar 1423 giftet han seg med henne i London. Paret fikk i løpet av de neste årene åtte barn, inkludert Jakob II og Margaret Stewart, som giftet seg med dauphine Ludvig.

Den 2. eller 21. mai 1424 ble Jakob formelt kronet til konge av Skottland i Scone Abbey. Han tok straks skritt for å gjenopprette den kongelige autoritet og kontroll. Blant hans tiltak var henrettelsen av flere medlemmer av Albany-familien. Murdoch, som hade arvet hertugtittelen samt to av hans sønner ble henrettet på Castle Hill i Stirling den 24. mai 1425.

Jakob styrte landet med fast hånd, og gjennomførte flere økonomiske og juridiske reformer. Blant annet sørget han for at skotsk valuta bare kunne veksles med annen valuta innenfor landets grenser, av hensyn til utenrikshandelen. Han forsøkte også å reformere Skottlands parlament etter modell av det engelske. Utenrikspolitisk var et av hans største grep å avskaffe Auld Alliance, den skotsk-franske alliansen med brodd mot England. Dette skjedde i 1428.

Selv om hans metoder var effektive skapte de også fiender. Mot slutten av hans regjeringstid førte dette til at det oppstod tvil om hans krav på tronen. Hans bestefar, Robert II, hadde vært gift to ganger. Det første ekteskapet, med Jakobs bestemor Elizabeth Mure, var vanskelig, og det var tvil om hvorvidt det var gyldig. Det oppstod en konflikt mellom etterkommere av første ekteskap som kanskje var uektefødt, og de fra annet ekteskap som garantert var ektefødt. 21. februar 1437 nådde striden nye høyder da en gruppe skotter ledet av sir Robert Graham myrdet Jakob i Prekebrødrenes kloster i Perth. Kongen forsøkte å rømme gjennom kloakken, men glemte at han tre dager før hadde fått den gjenmurt i den andre enden fordi baller fra tennisbanen utenfor stadig forsvant.

I mars 1437 fulgte en rekke henrettelser av personer som hadde deltatt i komplottet. Blant de henrettede var Jakobs onkel Walter Stewart, 1. jarl av Atholl og hans barnebarn Robert Stewart, Master of Atholl, begge etterkommere av Robert IIs annet ekteskap.

Forgjenger:  Robert III

Konge av Skottland (1406–1437)

Etterfølger:  Jakob II