Hypofyse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hypofyse

Hypofysen, som er plassert i bunnen av hodeskallen, er beskyttet av en benet struktur som kalles sella turcica.

Mediant sagittalt snitt gjennom hypofysen til en voksen ape. Semidiagrammatisk.
Latin	hypophysis, glandula pituitaria
Gray's	subject #275 1275
System
Precursor	{{{Precursor}}}
MeSH	A06.407.747
Dorlands/Elsevier	h_22/12439692

Hypofysen (glandula hypophyseos) er en liten indresekretorisk kjertel beliggende i sella turcica. Hypofysen er anatomisk og funksjonelt knyttet til hypothalamus. Hypofysen består av to deler; nevrohypofysen og adenohypofysen.

[rediger] Anatomi

Hypofysen har to deler: forlappen (adenohypofysen)og baklappen (nevrohypofysen). Disse har helt seperate funksjoner.

Forlappen består av endokrine celler og blodårer. Den mottar ikke direkte nervesignaler fra hypothalamus, men aktiveres av hormoner som sendes ut fra hypothalamus. Forlappen produserer seks ulike hormoner. Disse er: Adrenecorticotropid hormon (ACTH), thyroid - stimulerende hormon (TSH), luteiniserende hormon (LH), follikkelstimulerende hormon (FSH), prolactin og veksthormon (GH). I tillegg produserer forlappen et syvende hormon kalt melanocytt-stimulerende hormon, men virkningen av dette hormonet er foreløpig ukjent.

Baklappen består av nevrefibre, gliaceller og blodårer, og er en del av sentralnervesystemet. Den har ingen hormonproduserende celler. Baklappens hormoner utskilles fra endene til nervefibre med cellekropp i hypothalamus. Hormonene som utskilles fra forlappen er vasopressin og oxytocin. Begge disse sirkulerer i blodet i fri form, med et plasmahalvliv på 3-5 minutter.