Henry Ford
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henry Ford (født 30. juli 1863, død 7. april 1947) var grunnleggeren av Ford Motor Company og en av de første som benyttet seg av samlebånd som produksjonsmetode for å lage rimelige biler. Denne metoden revolusjonerte ikke bare industriell produksjon, men hadde også enorm innflytelse på moderne kultur i denne perioden som mange sosialteoretikere kaller «Fordismen».
Innhold |
[rediger] Oppvekst og utvikling
Ford ble født på gården til foreldrene sine, William og Mary Ford, velstående innvandrere fra Cork, Irland. Han var den eldste av seks søsken. Som barn hadde Henry et lidenskapelig forhold til mekanikk. Når han var 12 brukte han mesteparten av tiden sin i en maskinhall som han selv hadde utrustet. Som 15 åring lagde han sin første forbrenningsmotor.
I 1879 dro han hjemmefra til den nære byen Detroit for å arbeide som en maskinistlærling, først for James F. Flower & Bros., og senere for Detroit Dry Dock Co. Etter å ha fullført lærlingetiden fikk Ford jobb ved firmaet Westinghouse der han jobbet med bensinmotorer. Når han giftet seg med Clara Bryant i 1888 drev han også et sagbruk.
I 1891 ble Ford ingeniør i Thomas Edisons firma, og etter at han ble forfremmet til sjefsingeniør i 1893 hadde han nok tid og penger til å vise sine egne eksperimenter med lukkede forbrenningsmotorer oppmerksomhet. Eksperimentene nådde sitt høydepunkt i 1896 da han fullførte sitt egne selvdrevne fartøy med betegnelsen Quadricycle som han prøvekjørte den 4. juni samme år (dette var den første automobilen han i det hele tatt hadde kjørt).
Etter denne suksessen forlot Ford Edison Illuminating og stiftet Detroit Automobile Company sammen med andre investorer. Detroit Automobile Company gikk kort tid senere konkurs fordi Ford stadig forbedret designet fremfor å selge biler. Ford kjørte også billøp mot andre produsenter for å vise at hans biler var de beste. Med interessen for bilsport stiftet Ford kort tid etter Henry Ford Company, og i denne perioden kjørte han personlig sin Quadricycle til seier i et løp mot Alexander Winton, en velkjent sjåfør og vinnerfavoritt, den 10. oktober 1901. Ford ble tvunget ut av selskapet av investorene, som inkluderte blant andre Henry M. Leland i 1902, og selskapet skiftet navn til Cadillac.
[rediger] Ford Motor Company
Henry Ford bygde sine to første bilprototyper i 1890-årene, og sin første racerbil i 1901. i 1903 startet han sammen med elleve andre Ford Motor Company. Henry Ford var direktør i selskapet frem til hans sønn overtok i 1919, men det var fremdeles Henry Ford som tok alle beslutningene.
[rediger] Se også
Henry Ford skrev boken Den internasjonale jøde der han gjør rede for jødenes innflytelse over internasjonal politikk. Ford støttet Charles Lindberghs kandidatur for presidentskapet i USA. Lindbergh var i liket med Ford og Adolf Hitler en glødende anti-semitt.
[rediger] The Dearborn Independent
Henry Ford dedikerte mye av sin førpensjon fra Ford Motor til å publisere en avis, The Dearborn Independent, som han kjøpte i 1919. Avisen ble gitt ut i omkring åtte år, og i løpet av denne tiden introduserte avisen amerikanerne for et verk (som ikke er skrevet av Ford selv) kalt The Protocols of the Elders of Zion, som siden har blitt erklært som en forfalskning av så godt som alle historikere. Den jødiske historieforeningen i USA har beskrevet Fords idéer i denne perioden som "anti-innvandrer, anti-arbeid, anti-alkohol og anti-semittisk".
Ford publiserte også, under eget navn, flere anti-jødiske artikler i Dearborn Independent, som ble utgitt tidlig på 1920-tallet som fire innbundne verk med tittelen Den internasjonale jøde. Artiklene benektet vold mot jøder, og hevdet at det var jødene selv som sto bak episodene. Disse artiklene ble skrevet av flere forfattere, blant annet Fords personlige sekretær gjennom 34 år, Ernest Liebold. Ingen av dem var skrevet av Ford selv, men de måtte ha hans godkjenning da han var avisens utgiver.
Ford la ned avisen Dearborn Independent i desember 1927, og trakk senere tilbake bøkene International Jew og Protocols. Den 7. januar 1942 skrev Henry Ford et åpent brev, hvor han benektet sitt hat mot jødene, og uttrykte et håp om at anti-semittisme og jødehat ville utryddes for all fremtid. Noen hevder at Ford aldri verken skrev eller signerte dette brevet, og har også stilt spørsmål ved oppriktigheten i unnskyldningen. Skriveriene hans blir fortsatt benyttet som propaganda av varierende organisasjoner, og dukker ofte opp på anti-semittiske eller nazistiske nettsider.
[rediger] Henry Ford og nazismen
Det finnes bevis for at Henry Ford ga økonomisk støtte til Adolf Hitler tidlig i Hitlers politiske karriere. Dette kan spores tilbake til uttalelser fra Kurt Ludecke, Tysklands representant i USA i 1920-årene, og til Winifred Wagner, svigersønn av Richard Wagner, som sa de mottok økonomisk støtte fra Ford til den nasjonalist-sosialistiske bevegelsen i Tyskland. En etterforskning utført av den amerikanske kongressen i 1933 klarte ikke å bekrefte at disse pengene faktisk var sendt.
Ford Motor Company var aktiv i Tysklands militære oppbygning før 2. verdenskrig. I 1938 åpnet Ford en fabrikk i Berlin, som skulle levere lastebiler til tyskerne. I juli samme år fikk Ford medaljen Den Tyske Ørns Orden (Großkreuz des Deutschen Adlerordens). Ford var den første amerikaneren, og den fjerde personen noen sinne, som fikk denne medaljen, noe som på det tidspunkt var nazi-Tysklands høyeste utmerkelse gitt til noen utlending. Tidligere samme år hadde også Benito Mussolini blitt dekorert med samme medalje. Medaljen ble gitt til Ford "for hans arbeid med å gjøre bilen tilgjengelig for massene". Medaljen ble levert sammen med en personlig gratulasjon fra Adolf Hitler.
[rediger] Stiftelsen «Ford Foundation»
Sammen med sønnen Edsel grunnla han i 1936 stiftelsen «Ford Foundation» med lokal veldedighet i staten Michigan som formål. Stiftelsen utviklet seg sterkt, og rundt 1950 var omfanget blitt både nasjonalt og internasjonalt.
[rediger] De siste dagene
På slutten av krigen overlot Henry, som da var meget syk, presidentskapet til sitt barnebarn. Dette skjedde 21. september 1945 hvorpå han pensjonerte seg. Han døde i en alder av 83 på Fair Lane, farmen hans i Dearborn, Michigan, og ble begravet på Ford Cemetery i Detroit.
