Heltedikt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fletting: Det er foreslått at denne siden blir flettet med heltediktning. Diskusjon).

Heltedikt er et epos (et episk dikt), et narrativt dikt av en viss lengde som forteller om heltens bedrifter, men kan samtidig vanskelig bli låst til en enkelt genre.

[rediger] Heltekvadets trekk

Det gresk substantivet «epos» er avledet fra verbet «epein», å tale, noe som gir hentydninger om at eldste greske episke diktverk ble framført eller resitert, skjønt Homer og Virgil referer spesielt til «å synge».

Heltediktet eller eposet er alltid et dikt av store proporsjoner og dimensjoner. Det må skilles mellom epos og myte selv om begge innebærer en fortelling («mythos» betyr «en fortelling») ved at en myte involverer vanligvis en guddommelig skikkelse og en form for skapelse, mens eposet benytter seg av og bearbeider myten i en litterær form med en rekke konvensjoner, blant dem også en helt, en konflikt, et tema, en plassering i tid og rom, og et språk.

En del romanser fra middelalderen som engelskmannen Geoffrey Chaucers Palamon og Arcite er i nærheten av å være heltekvad ved at de involverer en enkel helt i en mytologisk bakgrunn i et lengre, fortellende dikt, men diktenes hovedvekt hviler på en kjærlighetsfortelling heller enn den heroiske kampen. En romanse tenderer derfor til å bli mindre storslått enn eposet.

Heltediktet ble formet rundt heroiske legender. De eldste kjente epos, også karakterisert som opprinnelige epos eller folkeepos, ble diktet om en tid da nasjonen var i strid, i erobring og ekspanderende, slik som ved det babylonske eposet om Gilgamesj, Iliaden og Odysseen av grekeren Homer, og det angelsaksiske Beowulf. Disse har ikke kjente forbilder, men fremstår som en spontan diktning fra heroiske sanger og legender.

Vanligvis ser man den muntlige tradisjonen har gjenfortalt de heroiske hendelsene i en lengre tid, kanskje med et spenn på flere hundre år mellom hendelsene og komposisjonen slik som med Den trojanske krig og Iliaden, mens tidsspennet mellom det spanske heltediktet El Cid var langt kortere, sannsynligvis innenfor heltens egen tid. I den tiden hvor hendelsene om Troja-krigen ble fortalt synes hendelsene å ha vokst og ekspandert inntil tradisjonen ble manifestert i to mektige kvad, Iliaden og Odysseen.

Litterære heltekvad oppstår senere og står i motsetningen til opprinnelige epos ved at det er skrevet i en bevisst imitasjon av tidligere verk, eksempelvis Vergils Æneiden og John Miltons Det tapte paradis.

Eksempler på klassiske heltedikt: