Gudmund Hernes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gudmund Hernes (født 25. mars 1941 i Trondheim) er norsk sosiolog, forfatter og tidligere politiker og statsråd for Arbeiderpartiet.

Gudmund Hernes tok artium ved Trondheim katedralskole i 1960, historie mellomfag ved Norges Lærerhøgskole i 1961, siden sosialøkonomi støttefag (1963) og sosiologi grunnfag (1964) ved Universitetet i Oslo. I 1966 dro han til Johns Hopkins University i USA, der han studerte under Arthur Stinchcombe of James S. Coleman, med sosiologisk teori og matematisk sosiologi som spesialemner. Han fikk sin Ph. D. i 1970 på en avhandling om maktforhold i det norske Storting: "Interest, Influence and Cooperation".

I 1969 ble Hernes universitetslektor ved Universitetet i Bergen og professor samme sted i 1971. I 1970-årene var han med i forskergruppen for den første Levekårsundersøkelsen. Han ledet den første Makturedningen, som fikk ros for å ta i bruk sin tids mest moderne analyseteknikker for å forstå det norske samfunnet. I 1974-75 var han Fellow ved Center for Advanced Study in the Behaviorial Sciences ved Stanford (Palo Alto).

Han var i perioden 1980-81 statssekretær i Planleggingssekretariatet (knyttet til Finansdepartementet) ledet av statsråd Per Kleppe. Fra 1983 var han knyttet til FAFO som forskningsleder og til Universitetet i Oslo som Professor 2. Han var Visiting Professor ved Harvard University fra 1986 til 1987 og høsten 1990.

Høsten 1990 ble Hernes statsråd i Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering, en stilling han hadde til han ble Helseminister i samme regjering desember 1995 fram til oktober 1997.

I perioden 1997-99 var Hernes knyttet til IT Fornebu og Norsk Investorforum. I desember 1999 ble han direktør ved UNESCOs International Institute for Educational Planning, og har også vært UNESCOs koordinator for HIV/AIDS.

Han er medlem av Det norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab og Agder Akademi. Han er æresdoktor ved Universitetet i Umeå. Hernes er fra 2006 igjen forsker ved forskningsstiftelsen FAFO og professor 2 ved Handelshøyskolen BI ved Institutt for Offentlige Styringsformer..

Forgjenger:
Werner Christie

Norges helseminister

(1995–1997)

Etterfølger:
Dagfinn Høybråten