Gokstadskipet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gokstadskipet er et vikingskip fra slutten av 800-tallet. Det er Norges største bevarte vikingskip, og står i dag utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Skipet ble funnet i «Kongshaugen» på gården Gokstad i Sandefjord, Vestfold. Haugen ble utgravd i 1880 under ledelse av antikvar Nicolay Nicolaysen.
Innhold |
[rediger] Skipet
Dendrokronologiske prøver viser at skipet ble bygget ca. 890 e.Kr. og at det ble lagt ned i haugen ca. 10 år etter. Skipet består hovedsakelig av eik. Det er 23,8m langt, 5,2m bredt og har 16 årepar. Seilet kan ha vært inntil 110 kvadratmeter og var sannsynligvis laget av vadmel. Skipets toppfart er anslått til 12 knop.
[rediger] Skjelettrestene
I Gokstadskipet lå skjelettet til en mann på 50–70 år som var 1,85 m høy. Skjelettet lå i en seng i et gravkammer av tømmer. Identiteten til personen i graven er ikke kjent. En teori går ut på at personen kan ha vært Olav Geirstad-Alv, en småkonge i Vestfold. I følge Heimskringla døde han på denne tiden. Et påfuglskjelett ble også funnet i graven.
[rediger] Gjenstandene
Gjenstandene som ble funnet under utgravningen i 1880 besto, bortsett fra skipet, av tre små båter, et telt, en slede og rideutstyr. Det ble ikke funnet gjenstander av edle metaller. Dette er sannsynligvis på grunn av at haugen ble plyndret en tid etter gravferden. Det ble heller ikke funnet våpen i graven.
[rediger] Rekonstruksjoner
«Viking» ble seilt over Atlanteren til Verdensutstillingen i Chicago i 1893 av Magnus Andersen.
I 1990 ble «Gaia» sjøsatt. Denne kopien er seilt over Atlanteren til USA av Ragnar Thorset.
