GIS
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
GIS, eller geografiske informasjonssystemer er datamaskinbaserte systemer som brukes til å registrere, modellere, lagre, hente, manipulere, analysere og presentere geografisk refererte data. Denne fagdisiplinen er rundt tyve år gammel.
Den underliggende teknologien i ethvert GIS er en database som organiserer dataene i et brukbart format.
Innhold |
[rediger] Representasjon av kartdata
GIS-data er digital representasjon av konsepter i den virkelige verden (veier, jordbruksområder, høyde). En GIS-database inneholder to typer data: Stedfesta (romlige) data og beskrivende data (attributtdata eller egenskapsdata). Til hver romlig enhet (punkt, linje eller flate) tilordnes et antall egenskapsvariabler.
Attributtdata er enten kvalitative eller kvantitative. Kvalitative data plasserer enhetene i grupper som utelukker hverandre gjensidig. En flate kan f.eks. klassifiseres som innsjø, skog, tettbebyggelse osv.
Kvantitative data kan være av tre slag: Data på ordinalnivå rangerer enhetene på en skala. Skog kan f.eks. klassifiseres som høg, middels og låg bonitet. Data på intervallnivå plasserer enhetene på en skala slik at det kan gjøres beregninger på forskjeller mellom enhetene. Arealer kan f.eks. gis en verdi for årsmiddeltemperatur. Data på forholdstallnivå gir enhetene verdier på en skala med et absolutt nullpunkt, slik at alle typer beregninger kan foretas. Folketall for gitte områder er et eksempel.
Det er to hovedmåter å lagre dataene i et GIS: Raster og vektor
[rediger] Rasterdata
I rastermodellen er bildelementet (piksel) minste enhet. Hvert bildeelement har sine koordinater, og til hvert piksel er det tilordna en verdi. Rastermodellen egner seg best for analyse og framstilling av fenomener som varierer kontinuerlig over et område, f.eks. nedbørmengde, folketetthet eller høyde over havet.
Se også rastergrafikk.
[rediger] Vektordata
Vektormodellen egner seg best for analyse og framstilling av diskrete fenomener, dvs. objekter som har veldefinerte grenser og som kan plasseres i generelt aksepterte kategorier; en innsjø, en veg eller en fjelltopp.
I vektormodellen er punktet med dets koordinater den minste enheten. Et punkt kan opptre alene (en fjelltopp) eller være definert som tilhørende ei linje. Et objekt definert som linje (en veg) består av et visst antall punkter forbundet av rette linjestykker. Ei linje kan lukkes og omslutter dermed et objekt definert som polygon eller flate (en innsjø).
Se også vektorgrafikk.
