Gaius Marius
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gaius Marius (latin: C·MARIVS·C·F·C·N) (157 - 13. januar, 86 f.Kr.) var en romersk general og politiker. Ble valgt til konsul syv ganger, noe som var enestående i republikkens tid. Han er mest kjent for sine militære reformer av den romerske hær. Borgere uten eiendom kunne bli med i hæren, noe som økte antall potensielle soldater. Hæren etter Marius ble kalt proletararmèen. I tillegg er Marius kjent for omorganiseringen av legionene til kohorter.
Innhold |
[rediger] Marius' rolle i historien
Gaius Marius' karakter markerer en tendens som kom til å vare helt til republikkens fall. Hans politiske egenskaper var preget av hans mindre aristokratiske hærkomst og tyngde i det militære. Marius hadde vanskelig med å innrette seg det politiske systemet som hersket i Roma, men ble på grunn av sine militære egenskaper, og uroligheter i riket, ble han gjentatte ganger gjenvalgt til konsul. Hans bragd med hæren førte til en profesjonell hær, som var mer lojal til generalene og til staten. En militærkarriere ble mer ettertraktet da tjenesten førte til at soldatene kunne få eiendommer. Hans inntog og massakre av selve Roma satte også sitt preg på historien. Disse urolighetene skulle prege riket helt frem til etableringen av keiserriket.
[rediger] Bakgrunn
Gaius Marius ble født i beskjedne kår i byen Arpinium, dagens Arpino, i Latium. Det hersker teorier om at Marius ikke kom fra så fattige kår som enkelte historikere vil ha det til, og de problemene han møtte i Roma, ikke nødvendigvis skyldes hans bakgrunn, men heller var vanlige problemer som møtte nye folk på vei mot makten.
Hans militære karriere begynte i Hispania, der han i 134 f.Kr. var under ledelse av Scipio Aemilianus, barnebarnet til Scipio Africanus. Marius hadde tidlig ambisjoner om en politisk karriere. Hans første steg var å stille til valg som militær tribun. Deretter gikk han til valg for å bli kvestor.
I 120 f.Kr. ble han valgt til folketribun. Under sin regeringstid innførte han en lov som gav aristrokatiet mindre påvirkning under valgene. Det var tydelig at Marius var en mann for folket, da han fremførte populares sin sak.
I 116 f.Kr. ble han valgt som praetor, selv om han ble beskyldt for å ha jukset til seg tittelen etter korrupsjon i valget. I 114 f.Kr. fikk han imperium, og ble sendt til å kontrollere Lusitiana, en romersk provins i Portugal. Året etter kom Marius inn i det gode selskap, da han giftet seg Julia Caesaris, tanten til Julius Caesar. Julia kom fra en av de mektigste og eldste aristokratiske slektene i Roma, Julii.
[rediger] Konsul
Etter en vellykket kampanje mot Numidia i Afrika rundt år 109 f.Kr., hadde Marius opparbeidet seg et stort klientell, og var en klar favoritt til å få konsulembete i år 108 f.Kr. Men etter råd fra Metellus, en høytstående aristokrat, ventet Marius med å inntre som konsul. I stedet tilbringte Marius tiden med hæren, og styrket sin stilling ytterligere. Etter å ha mottatt store hyllester fra sine tropper vant Marius lett konsulembete i år 107 f.Kr.
Etter at Marius ble valgt fortsatte han å reformer hæren, noe som forandringene skulle få alvorlige konsekvenser mot slutten av republikken. Marius ignorerte jordreformene til Graccherne, og fortsatte å rekruttere soldater i stor skala. På grunn av at soldatene var avhengig av sin generals erobringer og hans muligheter til å avgi land, ble klientforholdene mellom soldat og general ganske sterkt. Dette førte til at soldatene hadde et sterkt personlig ønske i å støtte sin general mot senatet. Disse reformene skulle Marius og senatet få mot seg under Sullas kuppforsøk.
I 105 f.Kr. ble Marius gjenvalgt som konsul, selv om han oppholdt seg i Afrika, noe som var ganske uvanlig. Selve gjenvalget var også uvanlig, for en lov fra 152 f.Kr. tilsa at det skulle være et ti-års intervall mellom hver gang en kunne bli valgt. På grunn av trusslene mot riket, både i Afrika og fra kimbrerne i Germania, ble senatet tvunget til å gjenvelge Marius i fem år til. I 104 f.Kr. vendte Marius tilbake til Roma i triumf, etter å ha beseiret den numidiske kongen, Iugurtha.
[rediger] Germansk invasjon
I 102 f.Kr. slo kimbriene seg sammen med teutonerne, og var på vei til å invadere Italia. De skulle angripe hver for seg, kimbriene skulle krysse Alpene og komme inn i Italia fra nordvest, mens teutonerne skulle komme langs kysten helt sør. Dette var en taktikk som kom til å få fatale følger.
Marius gikk først mot teutornene, som oppholdt seg i Narbonesia, en romersk provins i dagens Provence, i sør-Frankrike. Han unngikk å møte dem der de ville, og trakk seg heller tilbake. Teutonerne som nå hadde veien mot Italia blokkert, angrep romerne uten å vente på forsterkninger. Noe som endte fatalt. De germanske folkene ble slaktet totalt, estimert rundt 100 000.
Marius' kollega, Quintus Lutatius Catulus, lot kimbriene få innpass i Italia i 101 f.Kr. Marius, som på denne tiden oppholdt seg i Roma etter triumfen året før, kom til Quintus' unnsetning. Sammen klarte de å slå kimbriene i slaget ved Vercellae. Rundt 65 000 av de 100 000 kimbriene ble drept, resten ble tatt som slaver. Som en belønning ble Marius gjenvalgt til konsul.
[rediger] Slutten av karrieren
Etter at Marius ble gjenvalgt for sjette gang, måtte han ta hånd om et opprør som hadde brutt ut i Roma på grunn av at senatet hadde nektet å innføre noen reformer. Etter å ha tatt hånd om opprørerne dro Marius til østen for trekke seg tilbake.
I løpet av tiden Marius befant seg i øst, var det rolige tilstander i riket. Slik skulle det holde seg til det brøt ut borgerkrig mellom republikken og de andre byene i Italia. Marius tok kommandoen sammen med Sulla mot de opprørske byene.
Etter borgerkrigen var slutt, stod konsulvalget mellom Sulla og Marius. Sulla ble valgt av senatet, men Marius vant støtte av forsamlingen med hjelp av Publius Sulpicius Rufus. Sulla snek seg deretter ut av byen og til Nola, der hæren hans ventet. Deretter marsjerte Sulla inn i Roma med hæren, noe Marius aldri kunne ha forutsett, da noe sånt aldri hadde skjedd før. Marius ble bekjempet og fikk dødsdommen, og måtte derfor flykte.
Marius dro i eksil til Afrika sammen med sin sønn. Han vendte imdlertid tilbake til Roma i 86, og ble valgt til konsul for syvende gang, men døde etter en måneds tid.
[rediger] Kronologi
- 157 f.Kr. - Fødsel i Arpinum
- 134 f.Kr. - Militær tribun
- 122 f.Kr. - Kvestor in Transalpine Gallia
- 120 f.Kr. - Plebeier Tribun
- 116 f.Kr. - Pretor
- 114 f.Kr. - Guvernør Lusitania
- 110 f.Kr. - Gifter seg med Julia Caesar
- 109 f.Kr. - Returnerer til hæren som legat til Caecilius Metellus
- 108 f.Kr. - Første gang valgt som konsul
- 107 f.Kr. - Avskaffelse av landeigerskap som kvalifikasjon for militærtjeneste. Første reform
- 104 f.Kr./100 f.Kr. - Valgt til konsul 5 år på rad.
- 101 f.Kr. - Suksessful triumf mot germansk invasjon
- 100 f.Kr. - Trekker seg tilbake fra politisk virksomhet
- 91 f.Kr./88 f.Kr. - Returnerer til Roma for å lede an mot opprørske byer i borgerkrigen
- 87 f.Kr.
- Sulla invaderer Roma, bekjemper Marius
- Marius i eksil i Afrika
- Returnerer fra eksil og leder en ny arme for å bekjempe opprør
- 86 f.Kr.
- Konsul for syvende gang
- Dør 13. januar
| Forgjengere: Servius Sulpicius Galba Lucius Hortensius |
Romersk konsul Medkonsul: Lucius Cassius Longinus |
Etterfølgere: Quintus Servilius Caepio Gaius Atilius Serranus |
| Forgjengere: Gnaeus Mallius Maximus Publius Rutilius Rufus |
Romersk konsul Medkonsul: Gnaeus Mallius Maximus |
Etterfølgere: Gaius Flavius Fimbria Gaius Marius |
| Forgjengere: Gaius Flavius Fimbria Gaius Marius |
Romersk konsul Medkonsul: Lucius Aurelius Orestes |
Etterfølgere: Quintus Lutatius Catulus Gaius Marius |
| Forgjengere: Lucius Aurelius Orestes Gaius Marius |
Romersk konsul Medkonsul: Quintus Lutatius Catulus |
Etterfølgere: Manius Aquillius Gaius Marius |
| Forgjengere: Quintus Lutatius Catulus Gaius Marius |
Romersk konsul Medkonsul: Manius Aquillius |
Etterfølgere: Lucius Valerius Flaccus Gaius Marius |
| Forgjengere: Manius Aquillius Gaius Marius |
Romersk konsul Medkonsul: Lucius Valerius Flaccus |
Etterfølgere: Aulus Postumius Albinus Marcus Antonius Orator |
| Forgjengere: Lucius Cornelius Cinna Gnaeus Octavius |
Romersk konsul (86 f.Kr.)
Medkonsul: Lucius Cornelius Cinna |
Etterfølgere: Lucius Cornelius Cinna Gnaeus Papirius Carbo |
