Fugleinfluensa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Influenza A virus i elektronmikroskop

Fugleinfluensa er en dyresykdom som skyldes et mutert virus hos dyr, og som i mange tilfeller fører til døden. I sin opprinnelige form har den først og fremst rammet høns og ender. Et par mutasjoner er zoonoser, som muliggjør smitteoverføring fra dyr til mennesker. I 2005 var det internasjonal redsel for at virusvarianten H5N1 kunne mutere videre på en slik måte at smitteoverføring fra menneske til menneske kunne finne sted.

Sykdommen spres til mennesket via fuglenes avføring, men det finnes indikasjoner som kan tyde på flere smitteveier, bl.a. fuglekjøtt som ikke er blitt oppvarmet nok før man spiser det.

Sykdommen bekjempes forebyggende ved massenødslakt av mistenkte dyrebesetninger. Det finnes også vaksine, men siden det kreves en mutasjon før sykdommen kan smitte mellom mennesker, kan man ikke vite hvilken vaksine som vil virke på det nye viruset. For at viruset skal mutere, må en person bli syk av både vanlig influensa og fugleinfluensa slik at virusene kan blande seg.

Innhold

1 Spredningen av sykdommen blant mennesker
2 Spredning av sykdommen blant fugl
3 Subtyper
4 Se også
5 Referanser
6 Eksterne lenker

[rediger] Spredningen av sykdommen blant mennesker

Sykdommen, tidligere kalt hønseinfluensa og fjørfeinfluensa, ble først oppdaget i Italia tidlig på 1900-tallet.

I Hongkong ble 18 personer syke av influensaen i 1997–1998, og seks av dem døde av sykdommen. Det ble fra Vietnam i januar–februar 2004 meldt om et tilfelle av smitte fra menneske til menneske, men ved noe granskning ble denne meldingen avkreftet som for usikker. I Asia, og særlig i Vietnam og Kina, har fugleinfluensan spredt seg epidemisk fra begynnelsen av 2004.

5. og 6. januar 2006 ble tre søsken på 11, 14 og 15 år fra landsbyen Dogubayazit i Tyrkia bekreftet omkommet som følge av fugleinfluensa. Den 8. januar samme år uttaler guvernøren i Ankara at to voksne og et barn er innlagt på sykehus i den tyrkiske hovedstaden Ankara med fugleinfluensa. Tilsammen har 21 mennesker testet positivt på viruset (pr. 20. januar 2006), og fire barn har dødd i Tyrkia, og det er rapportert om mulig H5N1-utbrudd blant fjærkre i 26 provinser i landet.

Verdens helseorganisasjon (WHO) bekreftet 22. januar 2006 at en fire år gammel gutt og hans tretten år gamle søster døde av det fryktede viruset. Det totale antallet døde i Indonesia som skyldes fugleinfluensa er pr. 22. januar 2006 oppe i 14.

I mai 2006 etterforsket WHO muligheten for at fugleinfluensa hadde smittet fra menneske til menneske i en familie i Indonesia smittet av sykdommen. 6 av 7 familiemedlemmer omkom. To søsken ble 25. mai også meldt døde av det dødelige H5N1-viruset. 26. juni 2006 bekreftet WHO at smitte fra menneske til menneske har skjedd i denne familien^[1].

[rediger] Spredning av sykdommen blant fugl

Rügen (sør i Østersjøen og øya Öland sørøst i Sverige) sett i forhold til Norge.

14. februar 2006 ble det gjort funn av H5N1-viruset i prøver av to av fire svaner på den tyske øya Rügen i Østersjøen, og det ble umiddelbart iverksatt et norsk forbud mot utendørs fjørfehold i flere fylker i det sørlige Norge, og noen dager senere utvidet til å gjelde hele Norge. To dager senere ble det foretatt prøver av flere døde fugler; det viste seg at av 31 døde fugler, var 10 av dem smittet av fugleinfluensa – 9 svaner og én Canadagås ^[2].

Samtidig ble det fastslått av det tyske Friedrich-Loeffler-Institut at H5N1-virusene som ble funnet på Rügen var nært beslektet med slike man i 2005 hadde forefunnet i Mongolia ov ved den vestkinesiske Qinghaisjøen.

28. februar ble viruset funnet blant villfugl i Sverige, på fastlandet rett innenfør øya Öland.^[3]

[rediger] Subtyper

Ved stadige genmutasjoner oppstår det løpende nye varianter av influensaviruset. Disse blir inndelt i subtyper etter visse overflateegenskaper. Så langt (februar 2006) er det kjent 16 H-undertyper og ni N-undertyper. Fore eksempel har type A/H5N1 på sin overflate den 5. variant av hemagglutinin (H5) og den første 1. variant av neuraminidase (N1).

Slike undertyper har sine egne kombinasjoner av smittsomhet; noen smitter bare mellom visse arter, eller kan ha smittebærere som ikke selv blir syke av smitten. Det er også mulig å teoretisere rundt sannsynlighetene for at en undertype kan mutere dlik at dette bildet endres.

[rediger] A/H5N1

Subtypen H5N1 betraktes som særlig aggressiv (HPAI, High Pathogenic Avian Influenza). Den har et endret ikkestruktur-gen som innebærer at visse av immunforsvaretes botestoffer, som vanligvis klarer å avverge eller nedkjempe viruser, ikke makter dette overfor sybtypen A/H5N1. Dermed dreper den svært raskt de fugler som ikke har egnet immunforsvar. Ifølge WHO er A/H5N1 den eneste subtypen i H5-gruppen som kan mutere slik at den kan smitte mellom mennesker.

[rediger] A/H5N2

Denne subtypen ble fastslått i Japan sommeren 2005, og som mottiltak ble mer enn 1,5 mill. kyllinger og annet fjørfe avlivet. Tidligere hadde denne subtypen forårsaket en rekke utbrudd i USA allerede i 1983 og 1984 (17 mill. dyr ble avlivet som mottrekk), og mellom 1992 og 1995 var det en rekke utbrudd i Mexico.

[rediger] A/H7N2

Ved en epidemi i USA i 2002 ble denne virussubtypen også overført til et menneske i Virginia. Året etter ble et menneske i New York smittet.

[rediger] A/H7N3

Denne subtypen har slått til flere ganger i Nord-Amerika. Sist gang var i april 2004; da ble 18 fugleoppdrettsanlegg i British Columbia satt i karantene. Det ble dokumentert smitteoverføring til to mennesker.

[rediger] A/H7N7

I 2003 ble 89 mennesker infisert med denne subtypen i Nederland, som regnes som HPAI (High Pathogenic Avian Influenza). Én av de smittede døde.

[rediger] A/H9N2

Denne subtypen er også blitt fastslått som smittekilde for mennesker, men bare i en mindre patogen form (LPAI, Low Pathogenic Avian Influenza). Tre mennesker i Hongkong og Kina (1999, 2003) ble smittet men kom seg etter en influensalignende infeksjon.