Frederik IV
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frederik IV Konge av Danmark-Norge |
|
Regjerte: | 1699–1730 |
Valgspråk: | Herren er min hjelper. |
Født: | 1671, Københavns Slott |
Død: | 12. oktober 1730, Odense Slott |
Foreldre: | Christian V og Charlotte Amalie av Hessen-Kassel |
Ektefelle(r): | Louise av Mecklenburg Elisabeth Helene von Vieregg Anna Sofie Reventlow |
Barn: | Med Louise: Christian (1697) Christian VI (1699) Frederik Carl (1701) Georg (1703) Charlotte Amalie (1706) Uekte barn: Christiane Amalie (1723) Frederik Christian (1726) Karl (1728) |
Frederik IV (født 1671, død 12. oktober 1730) tilhørte huset Oldenburg og var konge av Danmark og Norge 1699–1730. Han ble født på Københavns Slott som sønn av Christian V og Charlotte Amalie av Hessen-Kassel.
Etter farens død i 1699 arvet Frederik den dansk-norske trone som rikets tredje enevoldskonge. Kongen inngikk i 1695 det sedvanlige pliktekteskap med Louise av Mecklenburg, og lot seg ytterligere vie til venstre hånd med Elisabeth Helene von Vieregg i 1703. Elisabeth døde i barselsseng året etter. På flukt fra pesten i København oppholdt kongen og hoffet seg i 1711 på Koldinghus. Her møtte han den 18-årige Anna Sofie Reventlow, som han forelsket seg i. Moren ante uråd og sperret Anna Sofie inne på slektsgården Clausholm, men året etter bortførte kongen Anna Sofie, som han samme dag ektet til sin ledige venstre hånd. Dagen etter dronning Louises død og begravelse i 1721 lot han seg vie til Anna Sofie, som dermed ble dronning.
I 1700 erobret danske tropper den slesvigske del av Gottorp, og innledet dermed Den store nordiske krig, som med avbrytelser varte til 1720.
Frederik IV gjennomførte en del reformer. Han innførte den gregorianske kalender og avskaffet vornedskapet, som forpliktet bøndene til ikke å forlate fødestedet uten godseierens tillatelse. Til gjengjeld opprettet kongen en landmilits. Frederik IV, som hadde vært på to reiser til Italia, oppførte to lystslott i italiensk barokk: Frederiksberg Slott og Fredensborg Slott, som ble et monument over slutten på svenskekrigene. På sine eldre dager ble Frederik IV grepet av pietismen. Han etablerte hedningemisjonen på Grønland under Hans Egedes ledelse, og han opprettet 240 almueskoler på kronens ryttergods. Skolene, som også ble kalt rytterskoler, skulle lære barn å lese og oppdra dem til kongetro undersåtter. Han beordret også byggingen av Det Kongelige Vajsenhus i København.
Frederik IV døde den 12. oktober 1730 på Odense Slott og ble gravlagt i Roskilde Domkirke. Han ble etterfulgt av sin sønn Christian VI. Den 22 år yngre dronning Anna Sofie ble etter kongens død forvist til Clausholm i Jylland, hvorfra hun i sin tid var blitt bortført.
Forgjenger: Christian V |
Konge av Danmark-Norge |
Etterfølger: Christian VI |
[rediger] Stamtavle
Frederik IV |
Far: |
Farfar: Fredrik III |
Farfars far: Kristian IV |
Farfars mor: Anna Kathrine av Brandenburg |
|||
Farmor: Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg |
Farmors far: Georg, hertug av Braunschweig-Lüneburg |
||
Farmors mor: Anna Eleonore av Hesse-Darmstadt |
|||
Mor: Charlotte Amalie av Hessen-Kassel |
Morfar: Wilhelm VI, landgreve av Hessen-Kassel |
Morfars far: Wilhelm V, landgreve av Hessen-Kassel |
|
Morfars mor: Amalie Elizabeth av Hanau |
|||
Mormor: Hedwig Sophie av Brandenburg |
Mormors far: Georg Wilhelm av Brandenburg |
||
Mormors mor: Elizabeth Charlotte av Palatin |