Forkjølelse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| ICD-10 kode: | J00 |
|---|---|
| ICD-9 kode: | 460 |
Forkjølelse er en mild virusinfeksjon i nesen og halsen. Vanlige symptomer er nysing, snufsing, tett nese, kløende eller sår hals, hoste, hodepine, og trøtthet. Forkjølelser varer som regel 3-5 dager, men hosten kan vare opp til tre uker.
Forkjølelse er den mest vanlige infeksjonssykdommen hos mennesker, med gjennomsnittlig litt over en infeksjon per år per person. Forkjølelseshyppigheten er størst i ung alder, og avtar med en fjerdedel ved pensjonsalder. Forkjølelse hører til gruppen øvre luftveisinfeksjoner. Den skiller seg fra influensa, en mer alvorlig øvre luftveisinfeksjon som i tillegg til forkjølelsessymptomene også følges av høy feber, frysninger og muskelsmerter. Forkjølelse i seg selv er sjelden livstruende, mens komplikasjoner som for eksempel lungebetennelse kan være dødelig for utsatte personer.
Innhold |
[rediger] Årsaker og smitte
Forkjølelse forårsakes av flere forskjellige virus (hovedsakelig rhinovirus, coronavirus, og noen echovirus, paramyxovirus og coxsackievirus) som infiserer de øvre luftveiene. Flere hundre forkjølelsesvirus har blitt identifisert, og virusene kan mutere for å overleve, som medfører at det er svært vanskelig eller umulig å utvikle medisiner eller vaksiner mot forkjølelse. Viruspartiklene overføres som dråpesmitte i forbindelse med hosting eller nysing. Dråpene inhaleres enten direkte, eller overføres fra hånd til hånd via for eksempel håndhilsing eller objekter som dørhåndtak, og så introdusert til nesegangene når hånden rører ved øye eller nese.
25 % av de smittede vil ikke oppleve noen symptomer, kalt asymptomatisk infeksjon. Graden av symptomer varierer fra person til person, og disse er et resultat av kroppens eget forsvar mot inntrengerne. Antibiotika har ingen effekt på forkjølelsesvirus, og det finnes heller ingen kur mot selve infeksjonen. Det finnes kun behandling for å mildne symptomene.
Rhinovirus trives ved temperaturer litt lavere enn kroppstemperatur. Ingen vet eksakt hvorfor antall forkjølelser stiger med kaldt vær i tempererte soner. Det kan skyldes økt mottakelighet for fysiologiske forandringer. En annen sentral teori går ut på at viruset sprer seg lettere fordi vi trekker innendørs i kaldvær og pakker oss sammen tettere. Mennesker med normalt immunforsvar er meget mottakelige for forkjølelse straks virus entrer nesen. En undersøkelse viser at 95 % av voksne mennesker ble smittet da virus ble plassert i nesen. En undersøkelse fra 1968 viser at nedkjølte personer ikke utviklet flere forkjølelser enn personer som ikke ble nedkjølt. Ei heller ble symptomene verre av nedkjølingen.
Den beste måten å unngå forkjølelse på er å holde avstand til andre personer, enten du selv eller andre er smittet. I Japan brukes munnbind som effektiv forebyggelse. Vasking av hendene ofte etter å ha vært i direkte eller indirekte i kontakt med smittede personer er også prevantivt, men i langt mindre grad enn med munnbind. Den høyeste konsentrasjonen av virus er de tre første dagene av infeksjonen, og i denne perioden er smittefaren størst.
[rediger] Folkemedisin og forkjølelse
Forkjølelse er en så vanlig plage, at det meste er blitt forsøkt. Vi kan skille mellom tre grupper:
- Forebygging
- Kurering når man har fått det og
- Symptomlindring
[rediger] Forebygging
Det er vanskelig å vurdere forebygging: Ble man spart fordi tiltaket virket, eller av andre grunner?
Sterkt luktende remedier som eukalyptusolje,kamferolje og mentol har vært brukt både utvortes og innvortes. Kamfer i fast form i en tøypose rundt halsen skulle være forebyggende, men de færreste forsøk med dette ble langvarige. Det hadde sosiale konsekvenser å gå rundt og lukte så sterkt. Bedre å vente til en var syk nok til at det ikke fikk betydning for selskapslivet.
Mest kjent de siste tiår er høyt forbruk av C-vitaminer. Disse skal virke både forebyggende og dempe og forkorte den ubehagelige perioden. Det eneste sikre, er at høyt inntak av ascorbinsyre ikke synes å ha noen skadelige bivirkninger. Troen kan nok også gjøre sitt.
Solhattekstrakt i vann har også sine tilhengere. Teorien er at det skal virke på immunforsvaret (bakteriebekjempelse) og dels være forebyggende, dels gi lettere forløp når man likevel er blitt forkjølet. Til nå ikke registrert alvorlige bivirkninger ved anbefalt dosering.
Svarthyllebær som ekstrakt dryppet i vann eller som te menes å virke mot virus, med effekt mot influensa og forkjølelse. Blomsterteen smaker godt.
Hvitløk skal også ifølge folkemedisin, og noe nyere forskning, virke både forebyggende og fortkortende på forkjølelsen. Det er nærmere bestemt stoffet allicin som skal ha positiv påvirkning. Dette er det samme stoffet som står for den karakteristiske lukten til hvitløk. Forskningen som er gjort viser som regel høyere dosering(1200-2400mg hvitløkspulver i døgnet) enn det som angis på pakker med hvitløkstabletter som selges i Norge.
[rediger] Symptomlindring
( Hoste- og halskløedempende preparater har der vært mange av, både som apotekervarer og kjoskvarer. En del er tatt ut av handel på grunn av høyt innhold av uheldige ingredienser. Det er ofte slik at det som virker mest, også er farlig.
Klassisk eksempel: Kodein ( en morfinslektning ) er en effektiv hostestopper og et kjent rusmiddel. Det blir i dag bare gitt til pasienter som ikke må hoste f.eks. etter en operasjon. I Forsvarets Sanitet var tabletter i fritt omløp fra annen verdenskrig og oppover i 70- årene, da de ble sperret og inndradd.
Både terpentin og nafta har vært prøvd, både som smøring av bryst og hals og forebyggende ved klut rundt halsen. Begge deler er kjente fettløsende midler som kan gi nevrologiske skader. Virkningen noen påstår å ha hatt, skyldes vel derfor mere en generell sløvning enn at hoste og snue ble lettere.
«Cognac er blant de populære midler mot forkjølelse. Det virker ikke det heller - men det blir jo litt triveligere å være forkjølet,da!» (Sitat av ukjent opphav - trolig legekyndig).
