Erik Gustaf Geijer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Erik Gustaf Geijer portrettert av Karl Vilhelm Nordgren

Erik Gustaf Geijer (født 12. januar 1783 på Ransäters bruk i Värmland, død 23. april 1847) var en svensk forfatter, lyriker, filosof, historiker og komponist. Han var professor i historie ved Uppsala universitet 1817, styremedlem i Svenska Akademien 1824. Videre var han medlem av Götiska förbundet og redaktør for deres tidskrift Iduna. Geijer var morfar til Hugo Hamilton og sønn av Bengt Gustaf Geijer og Ulrika Magdalena Geisler.

I 1795 (da han var 12 år) gikk han på Karlstads skole, han ble student 1799 i Uppsala, filosofidoktor 1806, dosent i historie 1810 og ordinert til professor i 1817.

Under en reise til England, som skulle få stor betydning for hans utvikling, ble han utnevnt til dosent i historie (1810) og det påfølgende året i Götiska förbundet, hvis virksomhet han ble interessert i å delta i. Etter sitt besøk i England bestemte han seg for å bli der. Han oppholdt seg i England i perioden 1809-1810, og i 1816 giftet han seg med Anna Elisabeth Lilljebjörn.

I begynnelsen av 1816 holdt han forelesninger om svensk historie, som ble besøkt av et stort antall tilhørere, blant dem den tyske forfatterinnen Amalia v. Helvig, som da var på ferie i Uppsala. Hun gjorde et dypt inntrykk på han og åpnet hans sinn for kunstens skjønnhet. Han hentet inspirasjon til sin diktning fra fortiden og skrev de berømte diktene Vikingen og Odalbonden, og i folkvisestil skrev han Den lille kolargossen. Han var til og med komponist. Han lagde melodier til mange av sine dikt.

I år 1817 ble han professor i historie og ble ansett som universitetets fremste mann på sin tid. Som professor ved Uppsala universitet skrev han Svenske folkets historie og ble gjennom dette også en berømt historieskriver.

I år 1821 ble han med utgangspunkt i det filosofiska skriftet «Thorild» utsatt for en prosess som kunne ha resultert i landsforvisning. Enkelte av Geijers uttalelses om dogmene ble ansett som en fornektelse av den rene evangeliske lære (protestantiske kristendomen). Han ble frikjent.

I 1838 gav han ut det første nummeret av tidskriftet «Litteraturbladet». Dette var hans arbeid, filosofi og liv til han døde i 1847 i Stockholm, 64 år gammel.

[rediger] Bibliografi

Kobbertsikk fra før 1899

Om falsk och sann upplysning med avseende på religionen (1811)
Thorild: Tillika en filosofisk eller ofilosofisk bekännelse (1820)
Minnen (1834)
Salmer:
- Du bar ditt kors, o Jesu mild, 1819
- Du segern oss förkunnar, 1812 (Herren Lever 1977 nr 874)
- Ej guld och rikedom jag har, 1812
- Hur härlig, Gud, din sol uppgår, 1812
- I nåd du, Herre, på oss tänkt, 1812
- Jag vet en hälsning mera kär (1937 nr 483) tekst og melodi 1837
- O du Helge Ande, kom till oss in, bearbeitning av en eldre svensk tekst 1819.
- På krubbans strå man lade dig, 1812
- Så snart for då min fröjd sin kos, 1812
Övrig diktning:
- Bergsmannen
- Bilden
- Karl XII:s marsch vid Narva
- Kolargossen
- Natthimmelen
- Odalbonden
- På nyårsdagen 1838
- Shakespeare
- Tonerna
- Uppvaknandet
- Vikingen