Den norske løve
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den norske løve er et populært navn på løven i det norske riksvåpen. Dette er en løve stående på en eller to baklabber (i heraldiske blasoneringer uttrykt som en opprett løve). Løven holder en øks eller hellebard i framlabbene og har en åpen bladkrone på hodet.
I mange avbildninger i folkekunsten kan løven, øksa, hellebarden og/eller kronen på hodet, være mer eller mindre naturalistisk eller heraldisk stilisert. Den norske løve var godt kjent blant folk i unionstidene med både Danmark og Sverige. Løven kunne ses avbildet på de offentlige myndighetenes trykksaker, i kirkedekorasjoner, på mynt, segl, stempler, militære faner og senere på frimerker og lignende merker.
[rediger] Annet
Den norske løve var i den dansk-norske unionstiden et navn på bl.a. skip i den sjømilitære flåten.
I flere perioder, bl.a. ved unionsoppløsningen i 1905, har ordene Den norske løve, vært brukt populært som uttrykk for norsk selvstendighet, nasjonalisme, patriotisme og lignende holdninger. I flere dikt og litteratur brukes også Den norske løve på lignende måte, eventuelt for å ironisere over slike holdninger eller for å ta avstand fra dem.
Den norske Løve var navnet på en norsk orden, innstiftet av kong Oscar II i 1904 for å markere norsk likestilling med Sverige i unionen. Den skulle rangere like høyt som den ærverdige svenske Serafimerordenen. Som tiltak for å sikre kongehusets og unionens popularitet kom initiativet for sent. Ordenen ble bare tildelt medlemmer av kongehuset og utenlandske statsoverhoder. Det nye kongehuset etter 1905 valgte å la Den norske Løve hvile og brukte bare St. Olavs orden som hedersbevisning.
Den norske løve er også brukt i fanen til buekorpset Nordnæs Bataillon i Bergen.
Den Norske Løve er dessuten navn på en populær marsjmelodi av komponisten Oscar Borg. Den ble opprinnelig komponert for Kong Oscar II, men fikk nytt navn etter unionsoppløsningen.
