Segl
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Segl er et avtrykk i voks eller lakk på et dokument eller en konvolutt. Avtrykket er laget med et signet. Voksen kunne være gulfarget, grønn eller med andre farger. Segllakken var som regel rødfarvet, men kunne også være svart eller andre farger i sjeldne tilfeller.
Innhold |
[rediger] Metode
Voksen eller lakken ble først varmet opp slik at den ble flytende og klebrig, og dryppet til en klump på dokumentpapiret. Signetet ble så presset ned i massen før denne var stivnet, og avtrykket fra signetet ble da synlig i massen. Hvis et dokument besto av flere løse sider, ble sidene hullet og buntet sammen med en segl-tråd, og seglet ble festet til både tråden og papiret, slik at arkene ikke kunne adskilles uten å bryte seglet eller tråden. Segl-tråden var i middelalderen gjerne to-farvet (gul og rød), men senere var det vanlig med ensfarget tråd.
[rediger] Historie og bruk
Tidligere var et signet og et segl en høyst personlig ting som ble brukt sammen med eller i stedet for en persons underskrift. Segl ble derfor satt på viktige dokumenter, så som vitneprov og erklæringer, søknader, brev, skjøter og kontrakter. I Norge har vi ikke bare segl fra embetsmenn og handelsstand, men også håndverkere, skippere og bønder brukte segl. Adskillige av de norske seglene som fortsatt er bevart, er fra bønder som gjorde tjeneste som lagrettemenn. I dag har ikke segl den samme funksjonen som før og brukes nå mest til pynt.
Hovedinnholdet i seglene, det vil si det sentrale motivet, er vanligvis et av de følgende: Et bumerke, et monogram, en allegori eller annet symbol, eller et våpenskjold.
Seglene kan også komme til nytte i slekts- og stedsgranskning. Det hender at motivene kan fortelle litt om signeteierens verden, ideer, påvirkninger og lignende. Ser vi på flere segl under ett, kan det vise seg at de ligner hverandre. Da kan de kanskje fortelle noe om slektsforhold, naboskap, yrke og lignende. Dessuten kan seglenes formgivning vise signetgravørens faglige dyktighet, samt hvilken kvalitet som signeteieren ville ha i sitt personlige segl. Vi ser også de skiftende moter og stilretninger i utformingen av seglene.
Segl er også kjent fra antikken i Europa, Midtøsten og Egypt, blant annet omtalt mange steder i Bibelen. Disse seglene skiller seg på flere måter fra de europeiske seglene som ble brukt fra tidlig middelalder og framover.
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
- H. Nissen og M. Aase, Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990.
- Hans Cappelen, Monogramsegl og slektspapirer fra Grenland, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 35 (1995), side 66-79.
- Hans Cappelen, Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 35 (1996), side 445-463
