Daniel Cohn-Bendit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Daniel Cohn-Bendit ved litteraturfestivalen i Köln i 2006

Daniel Cohn-Bendit ved Politischer Aschermittwoch 2004 i Biberach/Riß

Daniel Cohn-Bendit (født 4. april 1945 i Montauban) er en tysk-fransk politiker. Han er medlem av det europeiske parlamentet for De grønne.

Cohn-Bendit ble født i Frankrike av en tysk-jødisk far og en fransk mor. Sin tidlige barndom tilbragte han i Frankrike, før han fra 1958 gikk på skole i Frankfurt i Hessen, hvor hans far hadde virket som advokat siden slutten av krigen. Som 18-åring valgte han tysk statsborgerskap fremfor fransk.

I 1965 returnerte han til Frankrike for å studere sosiologi ved universitetet i Nanterre ved Paris. Han ble etterhvert en av lederne for studentopprøret i 1968, og kjent under navnet «Dany le Rouge» etter at han hadde foreslått å erstatte den franske trikoloren med en rød fane og på grunn av sin røde hårmanke. Ved en kongress arrangert av motstandere av Vietnam-krigen i Berlin ble han samme år kjent med Rudi Dutschke. Drapet på Benno Ohnesorg og attentatet mot Dutschke var en av årsakene som førte til at Cohn-Bendit organiserte franske studenter til protest. Under de såkalte mai-urolighetene i Paris ble Cohn-Bendit av tabloidpressen fremstilt som opprørets leder og som revolusjonær, og ble utvist fra Frankrike.

Cohn-Bendit sto for en ny radikalisme med front mot såvel kommunisme som kapitalisme, og med sterke islett av anarkisme. Han presenterte sitt syn i boka Den senile kommunismen (norsk utgave 1969).

Cohn-Bendit slo seg ned i Frankfurt, hvor han ble aktiv i det alternative miljøet. Her ble han kjent med Joschka Fischer, som han delte en leilighet med. De engasjerte seg i alternativ barnehagedrift og var medlemmer av gruppen Revolutionärer Kampf. Cohn-Bendit tjente til livets opphold gjennom arbeid i en venstreradikal bokhandel og som pedagog i en barnehage. Fra 1978 var han utgiver og redaktør for magasinet PflasterStrand, organ for det såkalte Sponti-miljøet.

Påvirket av den venstreekstreme terroren på 1970-tallet endret både han og Fischer syn på bruk av vold. Han ble en av de ledende skikkelsene i den grønne bevegelsen, hvor han ble regnet til den moderate fløyen. Etter at partiet De grønne ble grunnlagt, meldte han seg inn i 1984. Da Joschka Fischer var miljøvernminister i delstaten Hessen fungerte Cohn-Bendit som hans rådgiver. I 1989 ble han utnevnt til byråd for multikulturelle anliggender og viseborgermester i Frankfurt.

I 1991 hadde han sammen med Peter F. Steinbach regien for filmen C'est la vie med bl.a. Jean-Pierre Léaud.

Cohn-Bendit ble i 1994 innvalgt i det europeiske parlamentet for De grønne i Tyskland. I 1999 var han toppkandidat for De grønne i Frankrike (les Verts), og har siden vært en av fraksjonslederne for gruppen av grønne partier i det europeiske parlamentet. Han deltok i opprettelsen av det europeiske grønne partiet i 2003, og ble gjenvalgt til det europeiske parlamentet for det tyske grønne partiet i 2004.

Cohn-Bendit har siden 1990-tallet markert seg som en overbevist europeer og føderalist. I senere år har han distansert seg fra mange av standpunktene han forfektet på 1960- og 70-tallet, og har bl.a. innen økonomisk politikk forholdsvis liberale standpunkter.

Daniel Cohn-Bendit bor i Frankfurt-Westend med samboeren Ingrid Apel, som han har en sønn med. Han snakker flytende tysk, fransk, italiensk og engelsk.

[rediger] Publikasjoner (utvalg)

Agitationsmodell für eine Revolution (1968)
Linksradikalismus - Gewaltkur für die Alterskrankheit des Kommunismus, rowohlt, Hamburg, 1968.
Le grand bazar / Der große Basar (1975)
Wir haben sie so geliebt, die Revolution (1987)
Heimat Babylon: das Wagnis der multikulturellen Demokratie (med Thomas Schmid, 1992)
Petit Dictionaire de l'Euro / Euro für alle - Das Währungs-Wörterbuch (med Olivier Duhamel) fransk utgave: Éditions du Seuil, tysk: Dumont 1998, ISBN 3-7701-4589-5
Xénophobies (med Thomas Schmid, 1998)
Quand tu seras président (med Bernard Kouchner, 2004)