Brest (Hviterussland)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brest (hviterussisk: Бе́расьце, Брэст; også kjent som Brest-Litovsk og på polsk som Brześć Litewski, Brześć nad Bugiem eller Brześć Białoruski; russisk: Брест) er en by (befolkning 290.000 i 2004) i Hviterussland tett ved grensen mot Polen der elvende Bug og Mukhavets møtes. Den er hovedstaden i Brest fylke.
Dette var hovedomslagspunktet på Sovjetunionens tid er forblitt et viktig omslagspunkt og kontrollpunkt for toll og immigrasjon på jernbanelinjen mellom Berlin og Moskva. I Brest må togvognene justeres mellom russisk sporvidde og europeisk standardsporvidde for jernbane.
Landsbyen Kosava, der Tadeusz Kosciuszko ble født, er også i Brestområdet, og har et slott fra 1800-tallet og en katolsk kirke.
[rediger] Historie
Byen ble grunnlagt av slavere som Bereste i 1017, men ble erobret av mongolene i 1241 og av Litauen i 1319. Den fikk navnet Brest-Litovsk på 1300-tallet og ble del av det polsk-litauiske samvelde i 1569. I 1596 var den åsted for den synoden som førte til de bysantinske kristne i disse slaviske områdene ble forent ("unert") med Pavekirken og organisert i det som i dag kalles Den ukrainsk-katolske kirke.
Brest kom under Russland da Polen-Litauen ble delt for tredje gang i 1795. Under første verdenskrig ble den i 1915 erobret av Tyskland. I mars 1918
I et fort ved Brests vestlige utkant, er elvene Brest og Mukhavets møtes, ble Brest-Litovsk-traktaten undertegnet i 1918 mellom Russland og sentralmaktene. Ifølge den avtalen ble Brest lagt inn under Det tyske Rikes interessesfære. Denne traktaten ble senere annullert av de traktater som bragte hele verdenskrigen til opphør.
Det nyopprettede Polen tok kontroll over Brest i 1919. Byen skiftet hender to ganger under den polsk-sovjetiske krig, men havnet til slutt under polsk herredømme. Dette ble stadfestet ved grensedragningen som ble fastsatt i Rigatraktaten av 1921. Brestfortet, som var blitt sterkt skadet under første verdenskrig, ble omgjort tildels til militærdepot, tildels til fengsel.
Under den tyske invasjonen i september 1939 ble byen forsvart av en liten styrke bestående av fire infanteribataljoner under general Konstanty Plisowski mot det XIX. panserkorps under general Heinz Guderian. Etter fire dagers innbitt kamp trakk de polske styrkene sørover den 17. september. Byen ble deretter annektert av Sovjetunionen, i samsvar med Ribbentrop-Molotovpakten av august 1939.
Den 22. juni 1941 ble byen angrepet av Tyskland ved åpningen av Operasjon Barbarossa, angrepet på Sovjetunionen. Fortet der 1918-traktaten ble undertegnet var brennpunkt for kampene. Det holdt ut i en måned. Brests jødiske befolkning ble kraftig desimert under nazistenes styre. Byen ble gjenerobret av sovjetiske styrker i 1944.
I henhold til Jaltakonferansen av februar 1945 kom Brest på nytt på russiske hender, denne gang som del av den hviterussiske sovjetrepublikk. Byen er nå del av det selvstendige Hviterussland.
