Diskusjon:Blåtann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Er "Blåtann" et virkelig begrep? Jeg trodde det var et ord oppfunnet av Dagbladet... Var det opp til meg skulle artikkelen begynt slik:

Blåtann er det norske kallenavnet på Bluetooth, en radiooverføringsprotokoll som...

--Duffman 28. okt 2004 kl.00:24 (UTC)

Joa, jeg har sett det i bruk på norsk, men jeg har sett Bluetooth oftere i bruk (på norsk). Profoss 28. okt 2004 kl.00:55 (UTC)

Nei Blåtann er ikke et ord, bare noe som er funnet opp og feilaktig oversatt. Protokollen heter Bluetooth, ikke Blåtann. Alle andre wikipedier har forstått det. 82.164.216.160 28. okt 2004 kl.10:24 (UTC)

Blåtann gir 69 100 treff i Google. Det burde holde. Wikipedias navnekonvensjon tilsier at vi bør bruke en norsk oversettelse der det finnes. Jeg tolker det slik at der det er alment kjent. Så lenge vi kan legge inn en hopper (redirect) er det i tillegg ikke noe problem. (Hvis ingen tar i bruk norske nyord tar engelsken over fortere enn vi aner, og vi ville gått rundt og sagt «hot-dog» den dag i dag.) Jakro64 28. okt 2004 kl.13:05 (UTC)

Jeg hadde vært enig hvis det gjaldt et vanlig substantiv eller verb, men her er det snakk om et egetnavn. Hvis du oversetter Bluetooth til Blåtann kan vi like gjerne oversette Microsoft til Mikromyk, Apple til Eple, og George Bush til Georg Busk. 82.164.216.160 28. okt 2004 kl.13:11 (UTC)

Hvis man skal forholde seg til norsk opphavsrett, så er vel strengt tatt bruk av Bluetooth-logoen her ulovlig. --Duffman 31. okt 2004 kl.21:18 (UTC)

Bluetooth er oppkalt etter Harald Blåtann, som var konge i Danmark og Norge 0958-0987. Harald Blåtann forente Danmark og Norge, akkurat som den trådløse Bluetooth-teknologien i dag forener ulike enheter. Se: Harald II Gormsson Blåtann av Danmark. Blåtann er altså originalen og Bluetooth oversettelsen.

Nei. Bluetooth-protokollen har aldri opprinnelig hett Blåtann. Den heter Bluetooth, og har alltid gjort det. Navnet "Blåtann", fra Harald Blåtann", var inspirasjonen til varemerket Bluetooth. Varemerket heter fortsatt Bluetooth. "Blåtann" er bare en uformell fornorskning av varemerket Bluetooth, akkurat som "Mikromyk" og "Eple" ville vært.

Bluetooth er en trådløs teknologi som gjør at data kan overføres mellom maskinvareenheter. Gjerne i et kontor, i bilen eller for eksempel på toget. Vi forteller deg mer om Bluetooth.

Si gjerne nei, men søk på nettet sier at "ordet "Bluetooth" kommer fra den danske kongen "Harald Blåtann", som førte Danmark og Norge sammen på 900-tallet". Det var den svenske mobilprodusenten Ericsson, som utviklet Bluetooth i 1994, men den ble først en åpen standard i 1999. Da var det vel også opportunt å gjøre det nordiske Blåtann litt mer internasjonalt.

Ericsson sier på sine engelskspråkliger sider: Harald Bluetooth was a viking and King of Denmark between 940 and 981. One of his skills was getting people to talk to each other, and during his rule Denmark and Norway were christianized and united. Today, Bluetooth wireless technology enables devices to talk to each other, but this time by means of a low-cost short-range radio link.

In the Danish town of Jelling, Harald Bluetooth raised an enormous runestone which still stands in its original position. It has the following runic inscription, adorned with an image of Christ: "King Harald raised this monument to the memory of Gorm his father and Thyre his mother, that (same) Harald which won all Denmark and Norway and made the Danes Christian." Originally, the stone was painted.

In September 1999, a new stone was raised outside of Ericsson in Lund, this time to the memory of Harald Bluetooth.

Blåtann er altså originalen. Bluetooth er kopien.

Du har tydeligvis ikke lest det jeg skrev over, så jeg gjentar: Bluetooth-protokollen har aldri opprinnelig hett Blåtann. Den heter Bluetooth, og har alltid gjort det. Navnet "Blåtann", fra Harald Blåtann", var inspirasjonen til varemerket Bluetooth. Varemerket heter fortsatt Bluetooth. "Blåtann" er bare en uformell fornorskning av varemerket Bluetooth, akkurat som "Mikromyk" og "Eple" ville vært.

Mener du å si at varemerket er Blåtann, og ikke Bluetooth? Hvor er dette varemerket isåfall registrert? Kan du gi meg internettadressen til Blåtann - jeg er veldig spent. Jeg finner den ikke på www.blåtann.com. Og jeg finner ingenting om "Blåtann" på www.bluetooth.com. 82.164.216.160 31. okt 2004 kl.22:01 (UTC)

Jeg har lest og du har selvsagt helt (100%) rett i at protokollen og varemerket er kalt Bluetooth. Å, i likhet med våre øvrige skandinaviske spesialtegn, er jo helt uegnet for alle som tenker internasjonalt. Det forhindrer ikke at jeg - og mange med meg - velger å tro at Bluetooth i utgangspunkt het Blåtann fordi inspiratoren hadde dette navnet på våre språk. Noen av oss kaller Bluetooth Blåtann fortsatt og synes det er OK og godt norsk - og bruker også teknologien mye - samme hva den nå heter.

Da er vi nok enige da. Jeg bruker også "Blåtann" i dagligtale forresten. Men det er jo totalt irrelevant, da Bluetooth fortsatt er navnet og burde oppføres i norske wikipedia under navnet sitt. Akkurat som i den svenske, engelske, tyske, osv. 82.164.216.160 31. okt 2004 kl.22:21 (UTC)

Jeg ser overhode ingen konflikter i at man oversetter navnet på en teknologi, særlig i dette tilfellet der flertallet allerede bruker det norske ordet. Her er det snakk om en oppfinnelse (= protokoll) (tilsvarende fjernsyn, bil eller mikroskop). I fremtiden vil vi få nye kopirettigheter og merkenavn på en rekke andre nye oppfinnelser. Hvis vi ikke er tydelige og oversetter disse fortløpende der det er mulig vil vi risikere at svært mange av disse begrepene forblir engelske. Microsoft derimot er et egennavn og derfor vanskeligere å oversette til norsk. Vi har også tidligere sett at dansk og svensk Wikipedia har hatt andre uheldige oppføringer språklig sett, så dette er ikke noe godt argument. Samtidig vil jeg henstille til innleggsforfatterne å signere sine innlegg, slik at ser hvem som skriver hva! Jakro64 1. nov 2004 kl.18:31 (UTC)

Det er der du tar feil. Bluetooth er et egennavn akkurat som Microsoft. Bluetooth er et varemerke eid av Bluetooth SIG, Inc. Det er ikke navnet på en generisk teknologi. Det er derfor bruk av Bluetooth-logoen her på wikipedia er ulovlig etter norsk rett, som Duffman så riktig påpekte ovenfor.

Jeg skjønner at Bluetooth er et egennavn og at det eies av et selskap, men jeg vil likevel karakterisere dette som en oppfinnelse som kan oversettes til norsk. Egennavn kan også oversettes til norsk, det er ingenting som forhindrer det! Men for å bli ferdig med denne saken foreslår jeg en avstemming

Jakro64 6. nov 2004 kl.10:09 (UTC)

De fleste av oss sier/skriver "termos", ikke "Thermos"; "teddybjørn", ikke "Teddy Bear"; "giljotin", ikke "Guillotin"; "internett", ikke "Internet"; "Frihetsgudinnen", ikke "Statue of Liberty"; osv. Disse var/er også egennavn. Ikke noe galt i å oversette dem, spesielt ikke når de er vanskelige å uttale. Får jeg velge mellom å høre "Blåtann" og "Blutut" i framtiden, så velger jeg "Blåtann".

--VerdLanco 6. nov 2004 kl.16:08 (UTC)

De ordene du ramset opp der er ikke registrerte varemerker, som Bluetooth er. Kaller du Apple for Eple, Windows for Vinduer, Burger King for Burgerkongen, Norwegian Air Shuttle for Norsk luftskyttel og IBM for Internasjonale Forretningsmaskiner? 82.164.216.160 6. nov 2004 kl.17:41 (UTC)

Det du ramslet opp er firmanavn, mens VerdLanco viste til eksempler på produkter. Blåtann er å betrakte som et produkt og kan derfor slik jeg ser det ha et norsk navn. Jeg synes forøvrig det er meget trist hvis en norsk oversettelse på en utenlandsk oppfinnelse oppfattes som slang. Jakro64 6. nov 2004 kl.18:18 (UTC)

Windows er et produktnavn. Skal vi kalle det Vinduer? Det finnes like mange eksempler på produktnavn som på firmanavn, poenget er at de er registrerte varemerker, ikke generiske betegnelser på en oppfinnelse, produktkategori e.l. Kaller du BigMac for "StorMac", Corn Flakes for "Kornflak"? 82.164.216.160 6. nov 2004 kl.18:24 (UTC)

I prinsippet – svært gjerne! Iallfall der det lar seg gjøre som i dette tilfelle der navnet allerede er inngått i språket. Vi bør se dette i perspektiv. Hvis vi ikke er konsekvente med å oversette iallfall utenlandske produkter og tjenester kan vi for å sette det på spissen likegodt nedlegge Norsk Wikipedia med en gang og gå over til engelsk. Jakro64 6. nov 2004 kl.18:33 (UTC)

Javel. Tør jeg spørre hvorfor? Mener du at registrerte varemerker utgjør størstedelen av det norske språk? 82.164.216.160 6. nov 2004 kl.18:36 (UTC)

Jeg mener selvsagt på sikt. Inntil nå har utenlandske oppfinnelser blitt oversatt. Hvis vi heretter skal la de utenlandske forbli i originalspråket (stort sett engelsk) pga. en varemerking, så vil de fort bli mange. Dette vil bidra til at engelsk glir inn i norsk og kan være det som er med på å drepe språket. La meg snu problemstillingen på hodet: Hvorfor i verden skal vi bruke engelsk når vi har et norsk nyord? Jakro64 6. nov 2004 kl.20:07 (UTC)

Mulig jeg ikke er helt med her, men kan du Jakro64 gi noen eksempler på andre registrerte varemerker som har blitt oversatt til norsk? hilsen Erikmk 6. nov 2004 kl.20:25 (UTC)

Et eksempel er kola eller cola (Coca Cola). Det som er nytt her er at et at navnet på en oppfinnelse er blitt et registrert varemerke. At noe slikt vil gjenta seg i fremtiden er meget sannsynlig. Vi ser at registrerte varemerker opptrer som navn på fotballag og i andre nye sammenhenger. Det er helt greit at det registrerte varemerket forblir i originalspråket, men vi kan oversette navnet på oppfinnelsen og omtale den på norsk. At det er to sider ved samme sak er derfor helt greit. Jakro64 6. nov 2004 kl.20:47 (UTC)

Var cola det eksemplet du klarte å finne? Ikke særlig overbevisende! Cola er ikke en oversettelse av Coca-Cola. Cola-planten fantes lenge før Coca-Cola. Dessuten bruker man "cola" om alle slags cola-drikker; Pepsi, Coke, Jolly Cola, osv.

Kola (en kola, kolaen, kolaene osv.) ble først brukt som et norsk nyord for Coca-Cola, og før Pepsi kom på markedet og før folk visste hva kolaplanten var for noe. Dette husker jeg faktisk fra den tiden 0,2-litersflasken var den mest vanlige. Jakro64 6. nov 2004 kl.21:35 (UTC)

Du skriver Det som er nytt her er at et at navnet på en oppfinnelse er blitt et registrert varemerke. Mener du at det er noe nytt?! Oppfinnelser blir registrert som varemerke hver eneste dag. Du kan ikke skille mellom oppfinnelsen Bluetooth og varemerket Bluetooth. Det er samme sak! Akkurat som oppfinnelsen Corn Flakes er det samme som varemerket Corn Flakes. 82.164.216.160 6. nov 2004 kl.20:54 (UTC)

Maisflak var det ikke firmaet bak Corn Flakes som lanserte. Der var kvekerne først! At jeg nettopp kan skille mellom en oppfinnelse og et varemerke har jeg nå vist tre eksempler på! Jakro64 6. nov 2004 kl.21:41 (UTC)

Kola er ikke et ord for Coca-Cola eller andre drikker, jf Bokmålsordboka. Dessuten fantes jo selvsagt kolaplanten før cola-drikken. Når det gjelder maisflak, så ble de sikkert oppfunnet av kvekerne. Og det finnes jo flere produsenter som lager maisflak. Men Corn Flakes (et maisflak-produkt) er et varemerke eid av Kellogg's. Andre produsenter har sine egne navn på det. Derfor kan man ikke oversette Corn Flakes til maisflak. Likeledes blir det for Bluetooth: andre produsenter kan lage sine egne radiooverføringsprotokoller, men kan de ikke kalle det Bluetooth, som er et registrert varemerke. 82.164.216.160 6. nov 2004 kl.21:50 (UTC)

Selvsagt var kola et ord for Coca-Cola og som senere ble et ord for alle de andre koladrikkene, uansett om forfatterne av bokmålordboka har fått det med seg eller ikke. (Det er hundretusener norske ord som ikke står i den ordboka!) Og Kellogg & ko. laget sin maisflakblanding som de kalte Corn Flakes. Når det gjelder Blåtann har vi ikke noe bedre norsk ord enn akkurat dette som beskriver denne oppfinnelsen på norsk. Jakro64 6. nov 2004 kl.22:31 (UTC)

Hva med "dataoverføringsprotokoll"? - Erikmk 6. nov 2004 kl.22:45 (UTC)

Den trenger bl.a. ikke være trådløs. Men takk for innspillet! Det er forøvrig ikke uvanlig at en ny oppfinnelse blir oppkalt etter den første varen i sitt slag. Jakro64 7. nov 2004 kl.09:02 (UTC)

Hvis man skal fornorske Bluetooth må man i tillegg begynne å skrive blåtann med liten forbokstav, i henhold til norske skriveregler.

Det som veier tyngst for meg er at akkurat denne teknologien har skandinavisk opprinnelse - som Ericsson selv sier - oppkalt etter en konge som vært kjent for sine evner til å få folk til å snakke sammen. Navnet hans er så oversatt for å tas ut i den store verden. For meg faller virker derfor Blåtann helt riktig. Bruker:91

82.164.216.160 sier at "Windows" er et produktnavn. Da tar hun nok feil. Det er et vanlig, engelsk ord, som neppe noen vil få lov å registrere som varemerke (det ville bli som å registrere "tak" som et varemerke i Norge). Hun tenker selvsagt på varemerket MicroSoft Windows, som jeg godt synes vi på norsk kan kalle "MicroSoft vinduer".

Selv bruker jeg aldri ordet "Windows" i en norsk setning uten "MicroSoft" foran, for det er ikke et firmanavn (faktisk ikke et navn i det hele tatt), og det klinger unorsk. Jeg sier heller ikke "pi-si" (men "pe-se", eller oftere: "datamaskin"), "di-vi-di" (men "de-ve-de"), "eidsj-ai-vi" (men "hå-i-ve"), "soft ais" (men "soft-is"), "brådkæsting" (men "kringkasting"), "the South" (men "Sørstatene"), "hai-eis" (men "hi-ak"), "i-ju" (men "EU"), "greit brittn" (men "Storbritannia"), "Mickey Mouse" (men "Mikke Mus") eller "the djøngl bukk" (men "Jungelboka") når jeg snakker norsk, men naturligvis når jeg snakker engelsk. Valget mellom "Blutut" og "Blåtann" synes jeg føyer seg naturlig inn i samme system.

--VerdLanco 7. nov 2004 kl.11:32 (UTC)

Både Windows ® og Apple ® er registrerte varemerker, selv om de også er vanlige ord. Du bør nok sette deg bedre inn i varemerkeretten, lille venn. Det blir litt dumt når en som tydeligvis ikke har filla peiling på varemerkerett begynner å blande seg inn med feilaktige kommentarer. 82.164.216.160 7. nov 2004 kl.13:33 (UTC)

Må si meg enig der. Tror ikke VerdLanco har satt seg inn i hva diskusjonen dreier seg om. Han får lese hele diskusjonen før han uttaler seg, sånn som jeg nettopp har gjort. Det handler ikke om uttale av norske ord, men om bruk av registrerte varemerker. - Hei 7. nov 2004 kl.15:28 (UTC)

Det er riktig at jeg ikke har filla peiling på varemerkerett, og det høres ut som 82.164.216.160 mener han(?) har det, så hvis han sier at Windows er et varemerke, så er det sikkert riktig (skjønt det forbauser meg storlig), og jeg tar feil. Takk for opplysningen!

Men når dét er sagt, synes jeg at et egennavn er et egennavn, og hvorvidt det er "registrert" eller ikke, spiller ikke noen som helst rolle for hva vi skal kalle produktet på norsk (i Wikipedia eller i dagligtale). Mitt registrerte navn i Folkeregisteret er faktisk ikke VerdLanco, men Wikipedia-siden om meg heter likevel det, for det er dét navnet jeg går under. (Og jo, Hei, jeg har faktisk lest hele diskusjonen.)

--VerdLanco 8. nov 2004 kl.08:52 (UTC)

Dette blir i såfall en helt ny fremgangsmåte som ingen andre oppslagsverk praktiserer. For jeg har ennå ikke sett et annet eksempel på at et registrert varemerke har blitt oversatt til norsk på den måten. Kola er ikke et godt eksempel fordi det ikke er en oversettelse av Coca-Cola men er begrep som dekker både Pepsi, Jolly og andre kola-drikker. Vær så snill, gi meg et eksempel på at et registrert varemerke har blitt oversatt til norsk. Dessuten: hvem og hva skal avgjøre hvilke varemerker som skal oversettes? Hvorfor skal Bluetooth oversettes til Blåtann hvis ikke Photoshop skal oversettes til Fotobutikk? 82.164.216.160 8. nov 2004 kl.11:09 (UTC)

«Photoshop» (som vel måtte blitt «Fotoverksted» på norsk) er et produktnavn, ikke en teknologi. «Blåtann» er allerede godt etablert - et søk på nettet gir, som nevnt av andre tidligere, mange resultater, og det er mye brukt i bransjetidsskrifter og store aviser. Hvem avgjør? Slikt skjer bare, og på et tidspunkt må man innse at det er etablert et norsk navn. Slike konseptnavn har blitt oversatt mange ganger: Fornorskningen termos (Thermos er et registrert varemerke, se Thermos' hjemmeside) er nevnt tidligere. Det eneste det registrerte varemerket betyr er at ingen uten tillatelse fra varemerkets innehaver kan selge noe under det navnet, men at navnet på teknologien fornorskes er ikke noe nytt. Cnyborg 8. nov 2004 kl.11:54 (UTC)

Bluetooth er et produktnavn akkurat som Photoshop. Det er ikke en generisk teknologi. Men dette har blitt dekket tidligere i debatten, så du får lese litt nøyere. 82.164.216.160 8. nov 2004 kl.16:05 (UTC)

Nei, det er ikke et produktnavn, noe som faktisk går klart fram av det som er skrevet tidligere, og det som står på offisielle nettsider. Du har selv gått med på at det er en protokoll tidligere i diskusjonen. De som eier varemerket lager ikke noen produkter selv, det er kun en teknologi som legges inn i forskjellige produkter. Cnyborg 8. nov 2004 kl.16:12 (UTC)

Du finner opp et skille her som ikke eksisterer. Hvorfor kan ikke en protokoll være et produkt? Mener du at noe som ikke er manifestert fysisk ikke kan være et produkt? Hva med åndsverk? Er ikke åndsverk produkter? Dessuten: de som eier varemerket Bluetooth (IBM, Microsoft, Nokia, m.fl.) lager produkter med Bluetooth. De har faktisk enerett til å gjøre det. 82.164.216.160 8. nov 2004 kl.16:22 (UTC)

> "Vær så snill, gi meg et eksempel på at

> et registrert varemerke har blitt oversatt til norsk."

Ett eksempel: Volkswagen.

Noen firma fornorsker på eget initiativ, f.eks. heter vel Honda Fitta noe annet på norsk...

Jeg gjetter på at også Ferris wheel opprinnelig var et varemerke, men vi kaller det likevel "pariserhjul".

--VerdLanco 8. nov 2004 kl.15:42 (UTC)

Volkswagen var et godt eksempel, så jeg takker for det. Legg imidlertid merke til at hverken bilprodusenten selv (www.volkswagen.no) eller wikipedia (Volkswagen) bruker "Folkevogn". Jeg flytter nå Volkswagen til Folkevogn, så får vi se hvor lenge den blir stående der. Honda Fitta fikk forøvrig navnet Honda Jazz både i Norge og i utlandet da de oppdaget hva fitta betyr her :-P 82.164.216.160 8. nov 2004 kl.15:55 (UTC)

Jeg synes ikke det er noen særlig heldig utvikling hvis vi skal begynne å flytte sider for å bevise noe i en pågående diskusjon om en annen side. Det blir satt en temmelig uheldig presedens av slikt. Cnyborg 8. nov 2004 kl.16:01 (UTC)

Jeg gjorde det ikke for å "bevise" noe, jeg gjorde det for å følge presedensen som settes her. Hvorfor skal ikke Volkswagen hete Folkevogn hvis Bluetooth heter Blåtann? 82.164.216.160 8. nov 2004 kl.16:05 (UTC)

Du gjorde det under en pågående diskusjon - konklusjonen er ikke trukket - og i strid med dine egne argumenter. Det er faktisk noe helt annet enn å gjøre det etter at vi har kommet fram til en løsning. Cnyborg 8. nov 2004 kl.16:12 (UTC)

Det ser ut til at noen tror at Bluetooth er en oppfinnelse på linje med dampmaskinen, elektrisitet og teleskopet. Jeg tillater meg derfor å sette inn en sammenligning mellom forskjellige oppfinnelser og utviklede varianter av disse, for å gi en forståelse av hva Bluetooth egentlig er, nemlig én av flere teknologier som kan implementere oppfinnelsen trådløst personlig datanettverk:

Oppfinnelser	Varianter
dampmaskin	- Newcomen dampmaskin - Watt dampmaskin - m.fl.
antibiotika	- penicillin - trimetoprim - m.fl.
seriell databuss	- USB - FireWire - m.fl.
trådløst personlig datanettverk	- Bluetooth - ZigBee - m.fl.

Hei 8. nov 2004 kl.19:11 (UTC)

Det er fint med masse eksempler! Men Heis lille utvalg av oppfinnelser bærer dessverre preg av at ingen av variantene har fornorskede navn. Dette beviser ingenting annet enn at Hei klarer å finne produktnavn som vanligvis ikke fornorskes. Ingen har påstått at det ikke finnes mange slike navn. Som en motvekt lister jeg her opp noe jeg mener er mer relevant, nemlig noen utenlandske oppfinnelser der vi vanligvis fornorsker navnene:

"Oppfinnelser"	Varianter
Enestående bygg	Det skjeve tårn (italiensk) - Triumfbuen (fransk) - m.fl.
Tegneserier (amerikansk)	Fantomet - Mikke Mus - m.fl.
Telefon (amerikansk)	fasttelefon - mobiltelefon - m.fl.
Vin (ukjent opprinnelse)	konjakk - portvin - sjampanje - m.fl.
Radio (amerikansk/engelsk)	amatørradio - kortbølge - blåtann - m.fl.

--VerdLanco 12. nov 2004 kl.14:24 (UTC)

Det blir nok heller slik:

Oppfinelse	Variant	Merke
radio	kortbølge	Yaesu
	kortbølge	Palstar
	langbølge	JVC
	langbølge	Sony
personlig datanettverk	ledningsbasert	USB
	ledningsbasert	FireWire
	trådløst	Bluetooth
	trådløst	ZigBee

Hei 12. nov 2004 kl.15:03 (UTC)

Språkrådet siterer på sine websider Helge Sandøy:

Engelske ord som er bygde opp slik at dei er gjennomsiktige også for nordmenn som kan engelsk, bør ein vere tilbakehalden med å norvagisere. Ein bør først satse på å få innarbeidd omsetjings- eller avløysarord for dei. Engelske ordstammar skal ein derimot vurdere å gi norvagisert skrivemåte, ev. i tillegg til at ein kjem med framlegg om avløysarord.

Dette vil si at Språkrådet anbefaler at "producer" heller blir til "produsent" enn til "prodjuser", men at "score" gjerne kan norvagiseres til "skår(e)", og "lynch" til "lynsje". Og såfremt denne regelen også kan anvendes på egennavn, betyr det at det er bedre å skrive "sorte Bill" enn "blæk Bill", "Røde Khmer" enn "Khmer Ruuzj", og også "blåtann" enn "blutut", fordi "blue" og "tooth" er gjennomsiktige for nordmenn flest. Så hvorfor ikke si "blåtann" også?

--VerdLanco 12. nov 2004 kl.14:24 (UTC)

VerdLanco, jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: DU SKJØNNER IKKE HVA DETTE DREIER SEG OM. Alle er enige om at black skal oversettes til svart og at white skal oversettes til hvit. Det dette dreier seg om er registrerte varemerker. Det er helt ufattelig at du ennå ikke forstår temaet i denne debatten. Inntil du klarer å holde deg til temaet foreslår jeg at du avstår fra å delta. Hei 12. nov 2004 kl.14:35 (UTC)

(Heh... takker for saklig og behersket tilbakemelding! Jeg synes det bare er moro hvis noen ble provosert, for slikt liver ihvertfall litt opp, og skadefryd er visst min eneste sanne fryd! ;-)

Jeg skjønner faktisk hva temaet er, og Hei kan kalle det assorterte blåmerker for den saks skyld, det spiller ingen rolle hvilket navn han velger å sette på det.

Ingen her prøver å nekte eierne av noe som helst varemerke (inkludert "Bluetooth") å bruke det når de selv snakker, dét får være helt opp til dem selv. Spørsmålet vi diskuterer her, er hva dette begrepet skal hete på norsk, og ingen utlending kan da diktere hvordan nordmenn skal snakke eller skrive; dét er vi vel enige om?

--VerdLanco 12. nov 2004 kl.15:28 (UTC)

Jeg trodde det vi diskuterte her var hva vi skal kalle artikkelen om Bluetooth? (Godt at du er her forresten, du som er så sindig og moden og intelligent. Hvorfor skriver du at jeg kan kalle det "assorterte blåmerker"? Pussig kommentar.) Hei 12. nov 2004 kl.15:46 (UTC)

Jeg innser at jeg har lært mye om blåtann siden debatten startet, men jeg fastholder at siden objektets navn lett kan oversettes - og attpåtil allerede er blitt oversatt - så er det ingen grunn til ikke å bruke det norske navnet. Samtidig vil jeg også oppfordre til at navn på flere utenlandske oppfinnelser blir oversatt i den grad det er naturlig. Jakro64 14. nov 2004 kl.10:03 (UTC)

AVSTEMNING :

For Bluetooth
- Madicken 6. nov 2004 kl.10:28 (UTC)
- --Duffman 6. nov 2004 kl.11:04 (UTC)
- Fakekris 6. nov 2004 kl.14:07 (UTC)
- Janfroy 6. nov 2004 kl.15:02 (UTC) (det skulle tatt seg ut om vi fant på norske navn til alle utenlandske varemerker, ja)
- 82.164.216.160 6. nov 2004 kl.16:48 (UTC)
- Blåtann er slang, synes jeg. Arj 6. nov 2004 kl.17:32 (UTC)
- enig, Hei 6. nov 2004 kl.18:52 (UTC)
- Erikmk 6. nov 2004 kl.20:25 (UTC)
- Ssu 8. nov 2004 kl.13:05 (UTC)
For Blåtann
- Jakro64 6. nov 2004 kl.10:09 (UTC)
- Profoss 6. nov 2004 kl.11:24 (UTC)
- Wolfram 6. nov 2004 kl.14:09 (UTC)
- VerdLanco 6. nov 2004 kl.16:08 (UTC)
- Cnyborg 6. nov 2004 kl.16:33 (UTC)
- 83.108.195.203 6. nov 2004 kl.17:16 (UTC)
- Bjartewe 6. nov 2004 kl.18:49 (UTC)
- 91 6. nov 2004 kl.20:19 (UTC)
- Guaca 12. nov 2004 kl.09:04 (UTC)
- Einar 12. nov 2004 kl.10:29 (UTC)

[rediger] Konklusjon:

Bluetoooth: 9 stemmer
Blåtann: 10 stemmer

Jakro64 14. nov 2004 kl.10:03 (UTC)

[rediger] Problem

En blåtann er en ødelagt tann. Om oppføringen tilordnes en teknologi som er registrert på et annet navn så må en før eller siden opprette en pekerside, noe som virker noe krøkete i og med at dette ikke er ordets egentlige innhold. At blåtann har gått inn i dagligtalen som slang for teknologiens egentlige navn rettferdiggjør sannsynligvis ikke at det overtar hovedoppføringen.

Jeg vil foreslå at artikkelen flyttes til Bluetooth (teknologi), at det settes opp en redirect på Blåtann (teknologi), at en artikkel om ordets egentlige betydning skrives og at denne får en oppføring til Blåtann (andre betydninger).

— Jeblad 14. des 2005 kl.23:00 (UTC)

Jeg har tenkt litt på dette og fulgt praksis i slike tilfeller der man innfører registrerte varenavn. Blåtann i betydningen rotten tann kan utmerket godt innta hovedoppføringen, mens Bluetooth (teknologi) eller Blåtann (teknologi) får en henvisningsoppføring i kursiv over. Norsk Wikipedia har hittil konsekvent valgt å forholde seg til det mest brukte navnet om en gjenstand, uavhengig hva «det egentlig burde være», men det synes nå som at også Bluetooth er mest brukt på norsk. Basert på dette prinsippet og at Bluetooth i større grad synes å være et merkenavn enn en oppfinnelse, er jeg enig i en flytting til Bluetooth (teknologi). jakro64 15. des 2005 kl.05:53 (UTC)

I og med at dette har vert diskutert såpass intenst så bør det vel opp på tinget. — Jeblad 15. des 2005 kl.06:50 (UTC)

Så vidt jeg vet, er hele greia en norsk oppfinnelse som først ble kalt Blåtann, men så når den ble eksportert fikk navnet Bluetooth. Så jeg synes vi på norsk Wikipedia burde ha artikkelen på Blåtann. Jon Harald Søby 15. des 2005 kl.14:22 (UTC)

Jeg synes det er kjempefint at vi har en norsk variant av uttrykket. Innen IT er det ofte en utfordring å finne gode norske navn, og siden alle som vet om bluetooth også vil klare å resonere seg fram til hva Blåtann er, ser jeg ikke poenget med å bruke et engelsk navn. La oss ta vare på de norske navnene som finnes. Ser også at vi har fått en redirect fra Bluetooth. Er veldig fornøyd med løsningen vi har fått nå. jeanine 15. des 2005 kl.14:37 (UTC)

[rediger] Død lenke

Under automatisk robotkjøring blei det oppdaga at følgende eksterne lenker var ødelagt. Vennligst sjekk om disse lenkene faktisk er ødelagt, og fiks eller fjern dem om det er tilfellet.

JhsBot * 19. mai 2006 kl.19:34 (UTC)

En bugg, tre fjerna. Jon Harald Søby 14. jul 2006 kl.21:04 (UTC)

[rediger] Dead link

During several automated bot runs the following external link was found to be unavailable. Please check if the link is in fact down and fix or remove it in that case!