Biologisk mangfold
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Biologisk mangfold eller biodiversitet defineres av FNs miljøvernprogram (UNEP) på følgende måte:
- Variasjon mellom og innen alle biologiske arter (ville og domestiserte) i alle grupper av organismer.
- Miljøet, økosystemene og de økologiske prosessene som disse artene og organismene er en del av.
Mangfold av habitater og økosystemer er sjølve grunnlaget for det biologiske mangfoldet på gen- og artsnivå. Dette mangfoldet er vanskelig å måle fordi grensene mellom de ulike habitatene eller økosystemene er flytende.
Artsmangfold vil si den variasjonen av arter som fins i et område. Et vanlig brukt mål er tallet på arter. Et mer presist mål er «taksonomisk mangfold», der en i tillegg tar hensyn til bredden av arter. F.eks. vil ei øy med to fuglearter og én pattedyrart ha større mangfold enn ei øy med tre fuglearter og ingen pattedyr.
Genetisk mangfold vil si den genetiske variasjonen innafor en art - enten variasjon mellom populasjoner eller variasjon innafor samme populasjon.
Hittil har vitenskapen beskrevet ca. 1,8 millioner arter på jorda. Det totale antallet arter antas å ligge langt høgere; kanskje på 13 millioner. Det største artsmangfoldet finnes i tropiske strøk, særlig i regnskogen. Tropisk regnskog dekker 7% av jordas overflate, men regnes for å huse halvparten av artene.
Innhold |
[rediger] Grunner for å bevare biologisk mangfold
Argumentene for å bevare det biologiske mangfoldet kan deles i de følgende:
- Moralsk: Mennesket står ikke over naturen, men er en del av den, og har dermed ikke rett til å utrydde andre arter. Alt liv har en egenverdi – uansett om de er til nytte eller skade for mennesket.
- Økonomisk: Ny teknologi og ny kunnskap har avdekka nytteverdier ved gener og arter som ikke tidligere var sett på som ressurser. Det ligger derfor uante potensielle ressurser i det biologiske mangfoldet.
- Biologisk: Artene er gjennom evolusjonen tilpassa hverandre på måter som ennå ikke er fullt ut forstått. Utryddelse av én art kan få ringvirkninger i økosystemet som vi i dag ikke kjenner.
- Estetisk. Mennesker har glede av å oppholde seg i naturen. Redusert mangfold berøver oss naturopplevelser.
[rediger] Trusler mot det biologiske mangfoldet
Det at arter dør og nye dannes er en følge av evolusjonen. I dag ser vi likevel at arter forsvinner langt hurtigere enn det som kan anses naturlig. Overslag går ut på at det hver dag forsvinner 140 arter bare fra tropiske områder, vesentlig pga. avskoging i den tropiske regnskogen.
Helt sia jordbruksrevolusjonen på overgangen til yngre steinalder har menneskene forsøkt å manipulere de naturlige økosystemene. En stadig stigende verdensbefolkning, stigende forbruk og bedrede tekniske muligheter for å endre den naturlige vegetasjonen legger i dag et sterkt press på det biologiske mangfoldet. Dessuten har menneskene gjort seg sårbare ved sin manipulasjon med økosystemene; i dag kommer 75% av all matvareproduksjon fra bare sju kulturvekster. Truslene mot det biologiske mangfoldet kan henregnes til seks årsaker:
- Tap og oppstykking av leveområder.
- Eksport av arter til økosystemer utafor deres naturlige leveområder – enten bevisst eller som en indirekte følge av økt handel og kommuniksajon.
- Overbeskatning av arter.
- Klimaendringer.
- Overgang til industrielt jordbruk med mer spesialiserte driftsformer og skogbruk med mer ensarta bestand.
- Utsetting av genmodifiserte arter i miljøet.
[rediger] Vern av det biologiske mangfoldet
Internasjonale konvensjoner for beskyttelse av biologisk mangfold:
- Washinton-konvensjonen (CITES) regulerer den internasjonale handelen med trua dyre- og plantearter.
- Ramsar-konvensjonen om vern av våtmarksområder.
- Konvensjonen om verdens natur- og kulturarv.
- Bern-konvensjonen for vern om europeiske arter av ville dyr og planter og deres leveområder.
- Bonn-konvensjonen om beskyttelse av trua og sårbare trekkende arter av ville dyr.
- Den nordatlantiske laksekonvensjonen (NASCO)
- Konvensjonen om biologisk mangfold.
