Angina pectoris
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Angina pectoris (medisinsk term. for hjertekrampe) er et symptom på utilstrekkelig blodforsyning til hjertemuskulaturen, dog ikke i så stor grad at det fører til akutt vevsskade, som er tilfellet ved hjerteinfarkt.
Innhold |
[rediger] Vondt i brystet
Angina pectoris betyr i enkelthet vondt i brystet. Den medisinske diagnosen baserer seg derfor på et symptom og sier lite om årsaken som ligger til grunn. Det vi vanligvis forstår med angina pectoris er imidlertid smerter i brystregionen, som skyldes mangelfull tilførsel av surstoffholdig blod til arbeidende hjertemuskulatur. Det typiske er at man får sentrale brystsmerter ved anstrengelser og at smertene gir seg ved hvile.
[rediger] Forskjellige varianter
Angina pectoris finnes i et utall varianter. Smerte kan også opptre i hvile og lokalisasjonen kan være forskjellig, oppi halsen, i kjevene og noen ganger til og med bak mellom skulderbladene. Det kan noen ganger være svært vanskelig å skille smerter som skyldes nedsatt blodtilførsel til hjertet, fra andre smerter i brystregionen. Smerter fra øvre del av magesekk eller nedre del av spiserøret kan forveksles med hjertesmerter. Likeledes kan smerter med utgangspunkt i galleblære forveksles, og man kan ha smerter fra nerver og muskulatur i brystveggen. Selv for erfarne leger kan det være vanskelig å skille disse smertene fra smerter ved hjertesykdom. Den individuelle variasjonen er stor. Det finnes mange eksempler på at pasienter kan ha alvorlig hjertesykdom i form av nedsatt blodtilførsel til hjertet, som bare arter seg som tung pust ved anstrengelser (ikke smerter), og det finnes eksempler på at pasienter kan gjennomgå hjerteinfarkt med helt ubetydelige smerter.
[rediger] Diagnosen
Hvordan stilles diagnosen ”ekte” angina pectoris? I tillegg til symptomene bruker leger ulike indirekte metoder for å påvise nedsatt blodtilførsel til hjertet. Den mest brukte, og vanligste, er opptak av EKG under fysisk belastning, såkalt arbeids-EKG. Den aller sikreste metoden til å påvise nedsatt blodtilførsel til hjertet er koronarangiofrafi. Da sprøyter man kontrast i blodårene til hjertemuskelen og kan dermed kartlegge eventuelle tilstoppninger eller forsnevringer i årene. Slik undersøkelse danner videre grunnlag for utblokking av trange eller tilstoppede årer og/eller operasjon der man setter inn ”nye” årer i såkalt bypass.
[rediger] Behandling
BehandlingI tillegg til instrumentell bedring av blodforsyning til hjertet, som nevnt ovenfor (utblokking eller kirurgisk intervensjon), tar den medikamentelle behandlingen av angina pectoris sikte på å lette hjertets arbeid slik at behovet for surstoffmettet blod reduseres. Hjertets arbeid lettes ved å redusere motstand i kretsløpet, dvs. ved å bruke medisiner som senker blodtrykket og som senker antall hjerteslag pr. min. (hjertefrekvensen). Når det gjelder medikamentell behandling for øvrig er det viktig å forebygge ytterligere påleiring av kransårene ved å senke kolesterolet. Dette kan gjøres med medisiner og/eller ved hensiktsmessig diett. Det er også viktig å hindre blodproppdannelse på årer hvor det er forsnevring på grunn av kolesterolavleiringer. Den viktigste medisinen i denne sammenheng er rett og slett acetylsalisylsyre og den vanligste tabletten Albyl-E.
Pasienter med angina pectoris bør skåne seg selv for store anstrengelser. Men det er gunstig å være fysisk aktiv da dette kan styrke hjertemuskulaturen generelt og dessuten bedre blodforsyningen til hjertet ved alternative hjelpeårer. Slik alternativ blodtilførsel kommer fra naboårer i hjertet og kalles på fagspråk kollateraler.
Fører angina pectoris til hjerteinfarkt? Hjerteinfarkt utvikles når en åre, som er trang, lukker seg til akutt. Årsaken er oftest blodproppdannelse. Mange pasienter med hjeteinfarkt har på forhånd vært plaget med angina pectoris, men hjerteinfarkt kan også komme uten angina pectoris og ikke alle med angina pectoris får hjerteinfarkt. I Norge, som i resten av den vestlige verden, er forekomsten av denne hjertesykdommen (angina og/eller hjerteinfarkt) uendret og ikke minkende, men dødeligheten av denne hjertesykdommen har avtatt betydelig gjennom 15-20 år.
