Aleksander II av Makedonia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Aleksander II var konge av Makedonia fra 370–368 f.Kr. etter at hans far, Amyntas III, døde. Han var den eldste av de tre sønnene til Amyntas og Eurydike.

Selv om han var myndig, var Aleksander svært ung da han overtok tronen. Dette førte umiddelbart til problemer for den nye kongen siden fiender av dynastiet gjenopptok krig. Aleksander stod samtidig ovenfor en illyrisk invasjon fra nordvest og et angrep fra øst en som gav seg ut for å være Pausanias. Pausanias erobret raskt flere byer og truet dronningmoren, som var i palasset i Pella med hennes unge sønner. Aleksander beseiret sine fiender med hjelp fra den atenske generalen Ifikrates, som seilte langs den makedonske kysten på vei for å gjenerobre Amfipolis.

På forespørsel fra aleudaiene, intervenerte Aleksander i en borgerkrig i Thessali. Han fikk kontroll over Larissa og flere andre byer, men svek løftet han hadde gitt og satte garnisoner i dem. Dette provoserte frem en fiendtlig reaksjon fra Theben, den ledende militære makten i Hellas på den tiden. Den thebiske generalen Pelopidas drev makedonerne fra Thessali. Han nøytraliserte så Aleksander ved å støtte ambisjonene til Aleksanders svoger Ptolemai I av Aloros, og tvang Aleksander til å oppgi sin allianse med Aten til fordel for Thebes. Som del av denne nye alliansen, ble Aleksander tvunget til å overgi gisler, inkludert hans yngre bror Filip.

Aleksander ble myrdet under en festival som var iscenesatt av Ptolemaio. Selv om Aleksanders bror Perdikkas III ble den neste kongen, var han mindreårig, og Ptolemaio ble utnevnt til regent.