Herodot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Herodot eller Herodotus, gresk ΗΡΟΔΟΤΟΣ, Herodotos (født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en historiker i antikken som er kjent for sine historieverker, ikke minst om persernes invasjon i antikkens Hellas.

Herodots Historie handler om de persiske invasjoner av Hellas i henholdsvis 490 og 480 f. Kr., hvor grekerne i mot alle odds vant. Første halvdel av verket handler imidlertid ikke om perserkrigene, men om forhistorien, og Herodot, som har en ualminnelig fortelleglede, kommer derfor ut i lange digresjoner om ulike kulturer fra hans egen fortid og samtid; Lydia, Persia, Egypt, Babylonia, Skythia. I den forstand er Herodots Historie også en verdenshistorie.

Det hadde vært historieskrivere før Herodot, først og fremst Hekataios, men Herodot er den første som er overleveret, og allerede i oldtiden ble han oppfattet som grunnlegger av historiesjangeren. Cicero kaller ham således «historiens far» (pater historiae).

For Herodot hadde historiē ikke betyningen ‘historie’, men «utforskning» (av (w)id- «se, erfare»).

[rediger] Trivia

I boken (og filmen) Den engelske pasienten av Michael Ondaatje leser en av hovedpersonene, grev Laszlo de Almásy (en historisk person), stadig fra Herodots Historie for å finne opplysninger om fortidens folkeslag, og han siterer flere ganger fra boken.

Denne biografien er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.