Wilhelm Hoegner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wilhelm Hoegner (født 23. september 1887 i München, død 5. mars 1980 ebenda) var en tysk jurist og politiker (SPD). Han var statsminister i Bayern fra 1954 til 1957, og er dermed den eneste bayerske statsminister etter krigen som ikke tilhørte CSU.
[rediger] Liv
Hoegner var syvende av 13 barn av en jernbanearbeider. Han studerte jus og var mellom 1919 og 1933 virksom som statsadvokat og dommer. Han ble medlem av SPD i 1919. Mellom 1924 og 1930 var han medlem av den bayerske landdagen (delstatsparlamentet) og mellom 1930 og 1933 medlem av den tyske Riksdagen. Han var kjent som en stor motstander av nasjonalsosialistene, og holdt kraftige taler mot dem i Riksdagen. I 1933 dro han i eksil i Sveits. Da han kom tilbake til Bayern i 1945 ble han innsatt som kommisarisk statsminister, men ble ikke valgt ved valgene i 1946. Derimot ble han justisminister i Hans Ehards kabinett frem til 1947. Mellom 1948 og 1950 var han riksadvokat i Bayern. Etter landdagsvalget i 1950 ble han bayersk innenriksminister i en koalisjon bestående av CSU og SPD, og i 1954 ble han bayersk statsminister i en regjering bestående av alle partier unntatt CSU. Etter landdagsvalgene i 1957 brøt denne koalisjonen av fire partier sammen, og Hoegner måtte gå av. Han var medlem av Forbundsdagen mellom 1961 og 1962.
[rediger] Publikasjoner
- Der Faschismus und die Intellektuellen (1934)
- Politik und Moral (1937)
- Die verratene Republik. Geschichte der deutschen Gegenrevolution (1958)
- Der schwierige Außenseiter. Erinnerungen eines Abgeordneten, Emigranten und Ministerpräsidenten (1959)
- Flucht vor Hitler. Erinnerungen an die Kapitulation der ersten deutschen Republik 1933 (1977)
[rediger] Eksterne lenker
- »Der Volksbetrug der Nationalsozialisten« (Rede im Deutschen Reichstag 1930)
