Varsler (angiver)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold, og representerer ikke et globalt ståsted.

Varsler, fløyteblåser, whistleblower eller whistle-blower er nyord i norsk som betegner en person som avslører og varsler om kritikkverdige forhold, ulovligheter eller uregelmessigheter i selskaper, organisasjoner eller offentlige institusjoner der vedkommende har vært eller er ansatt eller involvert utenfor tjenestevei. Ofte har ledelsen forsøkt å dysse ned eller skjule opplysningene om slike forhold eller forsøkt å straffe varsleren, for eksempel ved å avskjedige ham eller henne. Fenomenet har fått stor oppmerksomhet i massemediene de siste åra, og varsling har ført til flere kjente skandaler i offentlig forvaltning og i næringslivet.

Innhold

1 Innledning
- 1.1 Interne varslere
- 1.2 Eksterne varslere
2 Synet på varslerne
3 Sanksjoner mot varslere
- 3.1 Ikke-varslerne – den talende taushet
4 Varsling og ytringsfrihet
5 Kjente varslere
6 Referanser
7 Eksterne lenker

[rediger] Innledning

Ethvert kritikkverdig forhold kan utløse varsling (whistleblowing). De fleste forhold som varsles om er mindre alvorlige, og skaper liten eller ingen offentlig oppmerksomhet. Det gjelder i hovedsak de fleste varslere, som først varsler internt, enten til sine kollegaer, ledere eller andre kontrollører eller kontrollinstanser i den aktuelle virksomheten. Slike saker fører ofte til en løsning på problemet. Jo mer alvorlige forhold varslingen gjelder, jo mer offentlig interesse vil en slik sak kunne ha. I noen tilfeller vil enkelte varslere velge å informere offentligheten om de kritikkverdige forholdene, for slik å skape et offentlig press for å utbedre de kritikkverdige forholdene. Det skilles derfor i lovgivning og forskning mellom intern og ekstern varsling.

[rediger] Interne varslere

De vanligste varslerne er de interne varslerne, som rapporterer om kritikkverdige forhold til andre ansatte, tillitsvalgte, vernetjeneste, interne revisorer eller ledere i virksomheten. For at dette skal regnes som varsling må rapporteringen skje utenom de kanaler som den ansatte normalt skal benytte i virksomheten, såkalt tjenestevei.

[rediger] Eksterne varslere

Eksterne varslere varsler til personer eller organer utenfor den aktuelle virksomheten. I disse tilfellene, avhengig av sakens alvorlighet og innhold, vil varslingene ofte skje til kontrollorganer, advokater, medier, politi eller til andre myndigheter.

[rediger] Synet på varslerne

Allmennhetens syn på varsling varierer. Noen ser på varslere som en viktig demokratisk instans for å avdekke kritikkverdigeforhold overfor offentligheten, og slik bidra til ansvarlighet i privat og offentlig virksomhet. Andre ser på varslere som angivere og sladrehanker som søker personlig oppmerksomhet på bekostning av virksomhetens og kollegaers omdømme. Forskningsresultater fra norsk arbeidsliv tyder på at de fleste varslings-saker løses i minnelighet internt i virksomhetene, og at det ryddes opp i de kritikkverdige forholdene. Noen varslere utsettes imidlertid for alvorlige sanksjoner fra arbeidsgivere og kollegaer.

Å varsle om kritikkverdige forhold som involverer personer med mer makt og myndighet enn varsleren selv, utløser lettere slike sanksjoner, enn om varslingen involverer personer med tilsvarende formell og sosial makt som varsleren selv.

[rediger] Sanksjoner mot varslere

I Norge gjorde forskningsstiftelsen Fafo en undersøkelse i 2005 ^[1] som viser at de fleste varsler-saker løses internt i virksomhetene. Men de varslerne, omkring 20 prosent, som utsettes for represalier og sanksjoner fra arbeidsgiveren, opplever at det å varsle får store sosiale og yrkesmessige konsekvenser for varsleren selv. Blant de forhold som varslere rapporterer om er sosial isolasjon og eksklusjon, bortfall av arbeidsoppgaver, karrieremessig degradering og tjenestepåtale. Saker som pågår over langt tid kan ha negative konsekvenser for varslerens private og sosiale liv og vedkommendes helsesituasjon.

Undersøkelse i 2005 viser et tydelig sammenfall mellom hvor og hvordan saker varsles og eventuelle negative sanksjoner som varsleren møtes med. Varsling til mediene, Arbeidstilsynet, Arbeidsmiljøutvalg, verneombud og tillitsvalgte er blant de metodene som i størst grad resulterer i sanksjoner mot varslerne. De varslerne som varsler til kollegaer og ledere møtes atskillig sjeldnere med negative sanksjoner.

Annen forskning i Norge og utlandet tyder imidlertid på at andelen varslere som møtes med negative sanksjoner fra arbeidsgiver kan være større enn det Fafos undersøkelse kan tyde på.

[rediger] Ikke-varslerne – den talende taushet

En tredjedel av arbeidstakerne innenfor pleie- og omsorgssektoren, barnevern og skole oppgir i Fafos undersøkelse fra 2005^[1] at de opplever kritikkverdige forhold som de ikke varsler eller sier fra om. Det gjelder forhold som interne begåtte feil, mobbing og arbeidsbelastninger som fører til langtidssykefravær. Den viktigste begrunnelsen oppgis å være frykt for represalier fra arbeidsgiver og kollegaer.

[rediger] Varsling og ytringsfrihet

I Norge finnes ingen særskilt lovgiving om arbeidstakeres ytringsfrihet eller vern av varslere, utover Grunnlovens § 100^[2] om ytringsfrihet. Etiske retningslinjer for statsansatte omtaler imidlertid varsling særskilt.

Høsten 2006 behandlet Stortinget et forslag^[3] til endringer i Arbeidsmiljøloven som er ment å sikre varslerne mot represalier og sanksjoner. Det finnes imidlertid flere kritikere^[4]^[5] av regjeringens forslag til lovendring, som mener lovforslaget i praksis ikke vil styrke vernet av varslerne.

[rediger] Kjente varslere

Mordechai Vanunu, er en tidligere israelsk atomtekniker som gjorde Israels utvikling og besittelse av kjernefysiske masseødeleggelsesvåpen kjent for almenheten i 1986.
Frank Serpico, en tidligere politimann i New York City som avslørte korrupsjon i politiet.
Carl von Ossietzky, dømt for landssvik i 1931 for å ha offentliggjort hemmelig informasjon om tysk gjenopprustning etter første verdenskrig.
Jeffrey Wigand, tidligere visepresident for forskning og utvikling i Brown & Williamson avslørte den amerikanske tobakkindustrien.