Snørr
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Snørr (i Hordaland ofte kalt snott) er en blanding av vann, proteiner, enkle sukkerarter og bakteriedrepende stoffer som produseres av slimhinnene i nesa.
Ordene snørr, som stammer fra norrønt, og snott, som er noe nyere, henger etymologisk sammen med snuse og snyte. Snørr er altså det man snyter ut, det vil si neseslim.
[rediger] Funksjon
Snørr er en del av immunforsvaret. Det utfører sin oppgaven ved å fange støv, bakterier, pollen, virus og lignende slik at det ikke følger med lufta ned i lungene når vi puster.
Snørret sitter fast på små flimmerhår som nesa er full av, slik at det ikke følger med ned i lungene. Etterhvert vil snørret tørke inn rundt partiklene som det har fanget, og blir til det vi kaller en «buse», «busemann» eller «bøbb».
Når vi snyter oss tar snørret med seg forurensningen ut av nesa. Noen ganger ordner kroppen dette selv ved å lage et nys. Da kan snørr og luft bli slynget ut av nesa med en hastighet på over 100 km/t. På denne måten renses luftfilteret vårt.
Noen leger mener [1]at hvis man svelger snørret (latin: mucofagi), vil immunforsvaret styrkes ved at det ervervede immunforsvaret får reagere ytterligere på forurensningene og lære deres signatur før magesyren nøytraliserer dem. Hvis dette stemmer er det ikke udelt negativt at barn (og enkelte voksne) spiser snørr.
[rediger] Diagnoser
Ved å se på snørret kan vi se litt om hvordan vi egentlig har det. Snørr er vanligvis blankt og fargeløst som vann, men litt tykkere. Når vi blir forkjølet eller har allergi produserer slimhinnene ekstra mye blankt snørr, og vi opplever at nesa renner. Dersom snørret er gult eller grønt kan det skyldes en infeksjonstilstand.