Otto Sinding
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Otto Ludvig Sinding (16. desember 1842 – 23. november 1909) var en norsk maler tilhørte den senromantiske epoken av norske landskapsmalere som blant annet Ludvig Munthe og Amaldus Nielsen. Av kunsthistorikeren Leif Østby ble Sinding karakterisert som mangesidig (han var også poet og teaterinstruktør), men også effektjagende. Sinding manifesterte aldri en egen, personlig stil, men i sine landskapsmalerier viste han sin norske bakgrunn og han er blitt karakterisert som Lofotens maler.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Sinding ble født på Kongsvinger. Det lå betydelige kunstnerbegavelser i familien; komponisten Christian Sinding (1856–1941) og billedhoggeren Stephan Sinding (1846–1922) var hans brødre.
Sinding tok juridisk embetseksamen 1860 og ble ansatt som kopist i Innenriksdepartementet før han før han i 1867 ble elev ved J.F. Eckersbergs malerskole i Kristiania under veiledning av landskapsmaleren Isak Philip Barlag inntil han i 1868 fortsatte sine studier på akademiet i Karlsruhe i Tyskland på anbefaling og under Hans Gude fra 1869 til 1873. Her kom han også i kontakt med Wilhelm Ludwig Friedrich Riefstahl og Karl Theodor von Piloty. Senere reiste Sinding til München hvor han fikk kjennskap til Arnold Böcklins kunst. Sindings mytologiske motiver fra denne tiden er nok inspirert av hans møte med Böcklin og hans fire år under Piloty.
[rediger] München
München var også preget av andre norske malere som Eilif Peterssen, Hans Heyerdahl, Harriet Backer, Erik Werenskiold, Christian Skredsvig, Kitty Kielland og andre. I München var det først og fremt stemningen i bildet som preget malekunsten. Han fikk undervisning av Carl Piloty, og fra 1903 arbeidet han selv som professor ved akademiet i München.
Carl Pilotys effektfulle historiemalerier begeistret og inspirerte Sinding, og det var Sinding som introduserte Erik Werenskiold for Peter Christen Asbjørnsen i 1878. Sammen med Theodor Kittelsen, Erik og Dagfinn Werenskiold med flere illustrerte Otto Sinding Asbjørnsen og Moes eventyr på slutten av 1800-tallet. Sinding kan ses til venstre i Eilif Peterssens utkast til hans store historiemaleri «Christian den 2. undertegner dødsdommen over Torben Oxe» (1874-1876) som henger i Nasjonalgalleriet.
Sinding debuterte på Høstutstillingen i 1885 og ti år senere hadde han sin første separatutstilling. «Slaget ved Svolder» fra 1883 er kanskje Otto Sindings mest berømte historiemaleri. Det henger nå i Nasjonalgalleriet.
[rediger] Lofotens maler
Vinteren 1881-1882 hadde han sitt første studieopphold i Svolvær. På grunnlag av skisser utført på stedet malte han store, panoramalignende landskap i atelieet i München. Vinteren 1886 var han i Lofoten hvor han hentet ideer og inspirasjon til mange av sine mest berømte malerier. «Vinterdag i Lofoten» ble utstilt i Kristiania sommeren 1882 og ble Sindings gjennombruddsarbeid. Hans «Fra Reine i Lofoten» ble malt i 1883 og er nå i Nasjonalgalleriet.
Sinding fant motiver i den norske naturen, folkelivet og fra norsk historie. Noen av hans beste malerier ble gjort fra studier i Nord-Norge, spesielt de rent sakelige naturskildringene av sjø og fjell fra Lofoten, eksempelvis hans «Snelandskap fra Svolvær» i 1883, som nå henger i Rogaland Kunstmuseum. Det er først og fremst Sinding som oppdaget Lofoten som malerisk motiv, til tross for at hans gamle studiekamerat fra Karlsruhe og München, Johan Martin Nielssen, var der før ham og sannsynligvis var den som anbefalte Sinding å reise nordover. Han ble også en god venn med Svolværmaleren Gunnar Berg, og sammen med Peder Balke var det disse tre norske malerne som gjorde Lofoten kjent i kunstnermiljøer. Sønnen Sigmund Sinding (1875-1936) portretterte faren Otto Sinding i 1904, maleriet finnes i Rasmus Meyers samlinger i Bergen.
[rediger] Ettermæle
Fra 1891 både levde og arbeidet han i Lysaker i nærheten av Oslo Holgerbakken etter Fridtjof Nansen hadde bodd der. Deler av interiøret ble dekorert av Sinding, men det er ukjent hvor dekorasjonene ble av etter at huset ble revet. I 1903 returnerte han til München hvor han ble professor på kunstakademiet i 1905 og forble det fram til sin død. Nasjonalbiblioteket i Oslo har en del av Otto Sindings etterlatte brev. I år 2000 ble det holdt en utstilling om og med kunstnerbrødrene Otto, Stephan og Christian Sinding på Blaafarveværket utenfor Drammen.
