O.C. Gundersen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oscar Christian Gundersen (født 17. mars 1908 i Oslo, død 21. februar 1991), mest kjent som O.C. Gundersen, var en norsk jurist og politiker som representerte Arbeiderpartiet.
Gundersen ble utnevnt til justisminister i Einar Gerhardsens andre regjering i 1945 (deretter i Oscar Torps regjering). Han fikk særlig ansvar for gjennomføringen av landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig. Han gikk av i 1952. Etter ti års fravær fra politikken kom han tilbake som handels- og skipsfartsminister i Gerhardsens tredje regjering, et verv han hadde frem til John Lyngs borgerlige regjering overtok i 1963. Da Einar Gerhardsens fjerde regjering ble dannet tre uker senere ble Gundersen igjen justisminister. Han gikk av da Per Borten overtok som statsminister for en borgerlig koalisjonsregjering i 1965.
Før Gundersen kom med i rikspolitikken, var han aktiv i student- og lokalpolitikken i Trondheim. Mellom 1936 og 1938 satt han i formannskapet i byen. I 1939 ble han rådmann i trønderhovedstaden, men ble avsatt av tyskerne i 1941. Fra 1942 til 1945 var Gundersen direktør ved Statens trygdekontor i London. Før han ble justiminister gikk Gundersen tilbake i jobben som rådmann etter frigjøringen i 1945.
Gundersen var ferdig utdannet jurist i 1931. Han ble høyesterettsadvokat i 1939. I perioden 1953–57 og 1967–77 var han høyesterettsdommer. I mellomtiden hadde han blant annet vært Norges ambassadør i Moskva (1958–1961).
[rediger] Eksterne lenker
| Forgjenger: Johan Cappelen |
Norges justisminister (1945–1952)
|
Etterfølger: Kai Birger Knudsen |
| Forgjenger: Arne Skaug |
Norges handels- og skipsfartsminister (1962–1963)
|
Etterfølger: Kåre Willoch |
| Forgjenger: Petter Mørch Koren |
Norges justisminister (1963–1965)
|
Etterfølger: Elisabeth Schweigaard Selmer |
